Argh!!!!

Sånn ser høyrehånda mi ut for tiden! Og sånn skal den se ut i 10 dager fremover! Jeg har forstuet håndleddet mitt, og er satt ut av spill for en periode, ja. Husarbeide, strikking, hekling og alt jeg liker å holde på med er bannlyst av legen, og jeg holder på å gå på veggene her. Vesla er i barnehagen, Junior er på skole og SFO og Gubbelille er på jobb om dagene. Så her sitter jeg, da. Alene og forlatt, sykemeldt i 6 uker og jeg er rastløs som aldri før. Og om jeg aldri så gjerne vil trosse legens forbud, så kan jeg ikke. For det gjør jæ.... vondt dette. Så tiden går med til å sitte å bla i mønsterhefter og planlegge prosjekter som skal startes på. Når jeg bare får strikkepinnene i sving igjen.....Jeg kommer aldri mer til å bruke joggebukser med snorer nederst i beina, for de snorene er livsfarlige å snuble i!

Roser på en fredag.

Gubbelille og jeg har vært kjærester i 10 år, og i går kom han hjem med denne buketten med roser til meg. Min kjære er ikke av de mest romantiske som drar hjem blomster i tide og utide, så overraskelsen var stor og gleden enda større....

Til jul har vi 10-årsjubileum som samboere, og i april har vi 10 års forlovelsesdag. Vi forlovet oss på dagen 6 måneder etter at vi var blitt kjærester, så ting gikk kanskje litt vel fort den gangen. Men vi har aldri angret på det, og vi er faktisk like forelsket i hverandre den dag i dag.

Så hvorfor har vi ikke giftet oss? På enkelte områder er jeg som et trassig lite barn, og jeg liker ikke at folk maser på meg om ting jeg anser for å være lite viktig (som enkelte i familien gjør). Min kjære og jeg har det godt sammen som det er, og de ringene vi begge bærer forplikter like mye som et papir med underskriftene våre på. Disse ringene er et tegn på kjærligheten vår og at vi hører sammen, og så lenge vi bærer dem forplikter vi oss til troskap mot hverandre. Mer kan ingen mennesker love noen andre. Ingen vet hva fremtiden bringer, så å stå overfor en prest eller dommer og love hverandre å bli hos den andre "i gode og onde dager", det kan jeg ikke gjøre.

Forsøksprosjekt ferdig.

Det første bildet viser et par tøfler jeg har strikket i finull- rester. Jeg måtte tove dem tre ganger i maskinen for å få den tettheten i maskene som jeg ønsket. Og jeg endte opp med et par i ca størrelse 30.

Det andre bildet viser noen av mine pågående prosjekter for tiden: Et par sokker i Regia, vottene til Marion og et prosjekt som kommer til å bli et langtidsprosjekt- et pledd.

Jeg synes ting går tregt for tiden. Håndarbeidslysten er ikke på topp, og det går mye tid med til andre ting- ting som møter med NAV og å sitte i telefonen og vente på at diverse saksbehandlere skal bli ledig.....

Vesla har fått barnehageplass, og på mandag har hun sin første dag. Barnehagen hun har fått plass i har en uteavdeling- dvs. at ungene er ute hele dagen. Og det er på denne avdelingen Vesla har fått plass. Forhåpentligvis klarer hun å få utløp for en god del av den ekstreme energien hun er i besittelse av. Vesla er glad i å være ute, så jeg tror nok hun kommer til å trives godt der. Utebarnehage krever gode klær av ull, så jeg ser for meg at jeg må prioritere litt produksjon av varme votter, ullsokker, gensere, ullbukser og luer fremover.....

Genseren er ferdig.

Denne ble ferdig i går kveld. Jeg har ikke fått presset ned sømmer og sånt enda, men det har ingen hast for genseren er litt i største laget til Junior. Jeg hadde vel mer eller mindre regnet med at dette kom til å ta tid, så derfor strikket jeg den en størrelse større enn jeg strengt tatt hadde behøvd....Garnet heter Banco og er en blanding av ull og acryl. Pinner nr 4 og 4,5, og det gikk med nøyaktig 8 nøster. Mønsteret er opprinnelig beregnet for tynnere garn og tynnere pinner, så jeg måtte justere litt i forhold til strikkefasthet og størrelse.

Jeg har bestemt meg for å prøve å bruke opp en del gammelt garn før jeg går til anskaffelse av noe særlig nytt nå. Garnet jeg har brukt til genseren er noe jeg har fått hos mamma, og jeg har enda ca 2,5 kilo av det så det blir nok noen flere gensere fremover. Nå er vinteren på tur, så det trenges noen varme gensere.

Vi har en fin-fin avtale....

....gubben og jeg. Når han kjøper dataduppedingser, så kjøper jeg hobbystash. Nå har det akkurat vært lønningsdag, han har kjøpt Windows Vista, ny scanner/skriver og webkamera med mikrofon, og jeg har handlet dette: 1 kg tuva bomullsgarn i forskjellige farger, 9 nøster gul Daletta (på tilbud til 15 kroner nøstet), ett nøste Opal, 2 nøster Regia, flettepinner, perler, håndlaget papir,oppskriftshefte fra Tuva, julemagasiner og to søte stryk-på-merker til klær.

Hmmmm...merkelige saker, dette.

Vi har hatt flere dager med mellom 14 og 17 varmegrader nå, og se hva jeg fant i hagen i formiddag. Den siste av Juniors solsikker blomstrer NÅ. I oktober! Dette er da virkelig ikke normalt her nordpå.
Og denne buketten med sommerblomster plukket jeg fra hagen i dag. Både ringblomster, kornblomster, og masse annet rart som jeg ikke engang vet navnet på blomstrer ennå villig vekk. Det må da være snakk om en aldri så liten drivhuseffekt, dette? Jeg kan i hvert fall ikke huske at jeg noen gang har tatt inn buketter med sommerblomster så seint som i år. Men pene er de der de står på bordet i stua.
Ja, ja. Bakstykket på genseren til Junior er i hvert fall ferdig. Nå begynner mønsteret å sitte i fingrene, så nå klarer jeg å tenke på andre ting samtidig som jeg strikker. Kanskje det er håp om at denne ikke ender sammen med en del andre UFO'er, men faktisk blir ferdig. Jeg har til og med lekt litt med tanken om å lage et pledd i dette mønsteret, men det ligger foreløpig bare i tankeboksen.....

Jeg har ikke så mye tid om dagene til å sitte med håndarbeid. Jeg har nemlig tre tantebarn på besøk denne uka. Skolene har høstferie, så Junior er også hjemme om dagene, og med fem unger i alderen 5 til 12 år har jeg mer enn nok å henge fingrene i. Heldigvis er de i seng i 9- tida på kvelden, hele gjengen, så det som blir gjort er etter ungenes sengetid. Og som det nattmennesket jeg er, så har jeg jo mange timer til å pusle med mitt. Jeg bare elsker å sitte oppe om natta og lytte til stillheten i huset og pusle med hobbysaker.

Noe er ferdig og noe er påbegynt.

Jeg fikk garn til overs etter at genseren til Marion var ferdig, så jeg satte meg ned og avpasset gensermønsteret til leggiser. Stilig med genser og leggiser av samme sort. Marion kunne tenkt seg votter også, sa hun. Men det må jeg tenke litt på hvordan jeg skal få til- og det er mulig at jeg må kjøpe ett nøste til....
Litt over ett nøste av Fagstrikk- garnet jeg kjøpte gikk det med til dette paret med Blueberry Waffles. Junior begynner å bli fri for raggsokker, så han skal ha disse. Og sjekk så heldig jeg var med stripene, da. Helt like, jo.
Og dette blir forhåpentligvis genser til Junior en gang. Jeg synes dette mønsteret er veldig konsentrasjonskrevende, men morsomt er det- foreløpig. Jeg strikker genseren litt stor, så gjør det ikke noe om jeg må bruke litt tid..... Det er ikke akkurat noe jeg kan sitte foran tv'en og holde på med. Eller holde på med samtidig som jeg bruker føttene til å massere Gubbelille på ryggen....

Gubbelille mener nemlig at jeg har noen vidunderlige tær- han mener at jeg har en utrolig evne til å krølle tærne sånn at de kan brukes til å massere vonde ryggmuskler med etter en lang dag i taxibussen. (Jeg er sikker på at tærne mine er et bevis på at vi stammer fra apene- jeg kan bruke dem til å plukke opp ting fra gulvet, til massasje og jeg krøller alltid tærne instinktvis hvis jeg holder på å miste fotfestet.) Og det fine er at jeg har hendene fri til å holde på med det jeg liker best samtidig. Så om kveldene er vi et pussig syn: Jeg sitter godt tilbakelent i godstolen med strikketøyet mens han sitter på gulvet foran meg og får "tåmassasje" samtidig som han ser på tv. :-) Men altså, dette strikketøyet krever full konsentrasjon så her blir det ikke snakk om kos for oss begge to.