tirsdag, oktober 17, 2006

Falsk krupp.

I natt har Vesla hatt falsk krupp. Jeg har mistet tellinga over hvor mange ganger hun har hatt det- det gjorde jeg rundt 7. eller 8. gangen. Første gangen vi opplevde falsk krupp var vesla bare fire måneder gammel, og det var en skremmende opplevelse. Ikke visste vi hva falsk krupp var den gangen, og ikke visste vi hva vi skulle gjøre, så vi kontaktet legevakta og fikk beskjed om å komme med henne. Da vi kom dit, var hun allerede mye bedre for den kjølige nattelufta hadde hjulpet godt på. Men vi fikk Efedrin til henne selv om pustingen gikk mye lettere. Og siden den gang har Efedrin hatt god virkning på anfallene, sammen med kjølig luft i lungene og oppbygging av hodeenden på senga hennes. Men i natt bar det av gårde til legevakta igjen. Det er såpass lenge siden siste anfallet at flaska med Efedrin var gått ut på dato, og legen ville ikke gi oss ei ny flaske uten å ha kikket på Vesla først. Og etter tre runder ute i nattelufta og hun ikke ble merkbart bedre, måtte vi gi oss og dra til legevakta med henne. Der fikk hun noen tabletter som virket utvidende på luftveiene, i tillegg til Efedrin. Efedrin for korttidsvirkning, og disse små tablettene som tok lengre tid før de virket, men virkningen holder seg lengre. Og i firetiden i natt hørte jeg at pustingen gikk lettere, og den bjeffende hostingen avtok. Nå er hun i sånn passe fin form, men vi er trøtte både hun og jeg. Det har blitt lite søvn på oss i natt, og når Junior skulle på skolen, måtte jeg stå opp i vanlig tid for å få ham av gårde. Jeg har imidlertid tatt meg fri fra jobben som dagmamma i dag, så Vesla og jeg blir nok å ta oss en liten lur ut på formiddagen. Både hun og jeg trenger en rolig, stille dag etter ei sånn våkenatt. Det blir vel neppe gjort noe nyttig i dag. De fleste småbarn vokser av seg disse anfallene rundt femårsalderen, så Vesla kan i teorien få anfall i godt over ett år enda. Jeg trodde at hun hadde vokst det av seg, siden det er nesten ett år siden sist hun hadde et anfall, men så heldige var vi nok ikke.

1 kommentar:

Sylvia sa...

Falsk krupp er ikke til å spøke med.
Aron hadde det da han var 1 år, og den samme natten fikk han feberkramper. Vi var inn og ut av legevakta flere ganger og endte på sykehuset. Der var vi flere ganger i løpet av året, siden krampene kom av og til.
Ikke gøy med syke barn!
Håper alt er bedre nå.