Julekos

Her er det siste bakeprosjektet før jul- marsipankaka. Her i huset blir det spist lite småkaker, men marsipankaka får føtter å gå på. Jeg bruker aprikossyltetøy og valnøtter som fyll, og det gir en frisk og syrlig smak sammen med alt det søte.
Årets juletre. Marion og jeg pynter juletreet på lillejulaften etter at Vesla og Junior har lagt seg. Da legger vi også pakkene under treet, og det er bestandig morsomt å se reaksjonen til de to små når de står opp på julaften morgen og oppdager at nissen har vært på besøk i løpet av natten.
Ungene og jeg hadde juleverksted et par dager før jul. Da laget vi denne julepynten som henger i kjøkkenvinduet. Det ble både hjerter, stjerner og juletrær i rødt, gult, grønt og blått.
Og ungene fikk det de ønsket seg. Junior er veldig opptatt av "Pirates of the Carribean", og "Dead mans Chest" var et av de store julegaveønskene. Vesla ville ha Barbiedukker og prinsesseting, og her har hun pyntet seg skikkelig.

Ellers har vi hatt ei stille og rolig julefeiring, med mye god mat og hyggelig samvær med familie og venner. Broren min var sammen med oss på julaften. Han er blitt enslig etter 13 års samboerskap og tre barn, og dette første året skulle ungene være sammen med sin mor, så vi inviterte ham hit til oss. Våre unger syntes det var fint å feire jul sammen med onkel.

2. juledag dro vi utover til Øksfjord på familiemiddag hos svigerforeldrene mine. Etter at vi kom dit, røyk det opp til et himla uvær, og enden på visa ble at vi måtte overnatte der. Det var rett og slett ikke ansvarlig å starte hjemover med små barn i bilen ut på kvelden. Ikke hadde vi skikkelig med klær med oss i tilfelle vi kjørte oss fast, og ikke hadde vi spade med oss.... så vi tok oss en tur på kiosken og kjøpte tannbørster og annet stuff vi kom til å trenge til kveldsstellet. Der det er hjerterom er det husrom, og hos svigermor er det bestandig noen ekstra soveplasser, selv om hun hadde huset fullt av julegjester fra før av. Dagen etter hadde stormen løyet litt, så vi dristet oss til å kjøre de 12 milene hjemover igjen. En tur som vanligvis tar halvannen time, brukte vi denne gangen 2 1/2 time på. Veiene var stedvis dårlig brøytet, og vi fant til og med en brøytebil i grøfta midtveis. Men vi kom oss velberget hjem, og resten av romjula blir vi nok å holde oss hjemme ved teltet.