Nå begynner julestemninga å komme.

Den ultimate julestemninga har liksom uteblitt til nå i år, på grunn av mye mildvær og mangel på sne. Men i dag har alt dette lavet ned. Så nå kan det se ut til å bli hvit jul i år også. Jippi. Gubbelille og jeg brukte over en time i ettermiddag på å måke parkeringsplass og vei til inngangsdøra. Det var god trim, det, men jeg kjenner at bekkenløsningen sitter i enda, 4 år etter den siste fødselen. Det er nok en grunn til at jeg ikke ønsker meg flere barn.
Vesla og ett av dagbarna mine har laget nisser. Jeg synes de ble ganske så søte, jeg. Doruller, kreppapir, bomull, piperensere og en stooor dæsj med lim, og jentene var opptatt i lang tid.
I dag har jeg bakt brød, og jentene har laget pepperkakehjerter. Da de ikke orket å lage flere, hadde jeg enda igjen en god del pepperkakedeig, men jeg klarer ikke å stå og kjevle den ut i kveld, så det får bli til i morgen. Marion har ymtet frempå om en liten pepperkakebakestund i morgen- og jeg synes det er morsomt at 18- åringen fremdeles vil bake pepperkaker til jul sammen med mamman sin.
Litt strikkerier får jeg tid til i disse vaske- og baketider. Her er et par sokker til Marion, strikket i Smart på pinne nr. 3,5.
Og til slutt i dag: Julesokker til meg selv. Strikket i Superwash og Funny på pinne nr. 3,5. Åff kårs.

Ellers begynner genseren til Gubbelille å ta form- jeg skal snart dele bolen i to til for- og bakstykke, men jeg gidder ikke å vise bilde av arbeidet enda. Jeg venter til den er helt ferdig, tenker jeg. Alt det andre jeg har på pinnene ligger på vent nå, siden jeg stresser med å bli ferdig til jul. Ikke for det, det har vel ingen hensikt å stresse- jula kommer uansett, den. Det er bare det at det er så mange ting som "må" gjøres før jul- ting som jeg er vant til hjemmefra, og som jeg har tatt med meg videre.

I morgen kommer Gubbelilles bror med fly fra Oslo. Han skal være her noen dager før jul, før han setter nesa mot plassen hvor han og Gubbelille har vokst opp, Øksfjord. Han skal feire jul sammen med svigermor og samboeren hennes. Men først skal han altså være her hos oss noen dager, og ungene gleder seg til onkel kommer. Spesielt Vesla er veldig glad i onkelen sin. Junior er litt sær sånn, han favoriserer ingen, og er like glad uansett hvem som kommer på besøk. Så lenge han får vise frem vitenskapsbøkene sine og holde avhandlinger om vulkaner og verdens hovedsteder, så er han fornøyd. Junior er snart 7 år, og har en brennende interesse for naturvitenskap, historie og geografi. Og med en tanke fotografisk hukommelse, så er han som et levende oppslagsverk.