Huff....

Det føles som jeg strikker og strikker, men ingenting blir ferdig. Dette må gjøres unna før jeg begynner på mine nye prosjekter som befinner seg på tegnebrettet: Et par røde votter og to fargesprakende pannebånd som skal toves. Alt i pt3 og pinner nr 6. Jeg har bare noen tråder som skal festes, så skal alt i vaskemaskinen på 30 grader. Og jeg har pt3- rester nok til i hvert fall to pannebånd til.

Det hvite, store som ligger der og breier seg er sommergenser- prosjektet mitt som jeg begynte på i fjor sommer. Jeg nærmer meg stadig målet. Bare 23 omganger med perlestrikk igjen på erme nr 2 og noen få omganger på bolen, så kan jeg begynne å montere og hekle. Håpet mitt er å bli ferdig i løpet av helga, og DA har jeg ikke flere UFOer igjen. Og hvis noen noensinne hører meg planlegge større klesplagg i perlestrikk flere ganger, så har de herved tillatelse til å kakke meg i hodet med noe skikkelig hardt.

Hva er det med denne årstiden og vann som facinerer unger sånn? Disse to jentene holdt på med bøtte, spade og smeltevann i flere timer i går. Iveren lyste av dem med en gang de oppdaget smeltevannet fra taket som rant ned takrenna. Og finner de en vanndam, så står begge to midt uti før man aner ordet av det. Jeg kan jo selvfølgelig huske at jeg var akkurat likedan da jeg var lita, men jeg husker ikke hvorfor det iskalde vannet om våren hadde denne magiske tiltrekningskraften. Og jeg husker ikke når det gikk over.

Min egen lille røverprinsesse er kledd i rosa, mens jeg er dagmamma til godjenta i rødt, hvitt og blått.