Ka i hulaste....(et innlegg som egne sæ best på nordnorsk)

...har ho lilletæva funne på no- va det første æ tenkte da æ reiste mæ fra stolen æ hadde sotte i og sett nyhetan på NRK1 i kveld. Og oppdaga stolen som va pent trekt inntil den høge benken æ har strikketøyet mitt ligganes på når æ ikke strikke- eller hekle for den saks skyld. Mine bange anelsa da æ oppdaga den røde saksa som formelig lyste imot mæ slo til med full kraft: Lilletæva hadde vært på tokt i et ubevokta øyeblikk, og tunikaen æ va nesten ferdig med va klipt i stykka på opptil flere plassa, det turkise Mor Aasegarnet som æ har veldig bruk for va klipt over på flere plassa og banderolen på ett nøste svart Mor Aase va klipt i filla.....
....så her e resultate av to dagers hekling..... Æ hadde så løst til å begynne å grine- tåran sto i øyan mine, men æ klarte å svelge og blinke dem unna. Æ vet ikke om æ har ork til å begynne på nytt igjen, så det her prosjektet går vel mest sannsynlig i glemmeboka...... Eller kanskje det skal i "Minneboka for Veslas Emilstreker...." Det e vel på tide å begynne å lage den boka, æ har ihvertfall nok stoff til å skrive flere bøker selv om tausa bare e 4 år. For e det nån som kan finne på "galgjørarstreka" så e det lilletæva mi.


Æ og ho lilletæva har inngått en avtale om at når ho har løst til å klippe, så kan ho komme å spørre om å få et garnnøste som æ ikke har bruk for (for restegarn har man da i søkk og kav) i steden for å klippe sund det æ holde på å lage. Men så mye va den avtalen verdt....*sukk* Så det e vel bare å bite det i sæ, og begynne å låse inn saksa igjen. Det e tungvindt å måtte ha det sånn med et verktøy æ har bruk for både titt og ofte, men må man, så må man.....