Noe er ferdig og noe er påbegynt.

Jeg fikk garn til overs etter at genseren til Marion var ferdig, så jeg satte meg ned og avpasset gensermønsteret til leggiser. Stilig med genser og leggiser av samme sort. Marion kunne tenkt seg votter også, sa hun. Men det må jeg tenke litt på hvordan jeg skal få til- og det er mulig at jeg må kjøpe ett nøste til....
Litt over ett nøste av Fagstrikk- garnet jeg kjøpte gikk det med til dette paret med Blueberry Waffles. Junior begynner å bli fri for raggsokker, så han skal ha disse. Og sjekk så heldig jeg var med stripene, da. Helt like, jo.
Og dette blir forhåpentligvis genser til Junior en gang. Jeg synes dette mønsteret er veldig konsentrasjonskrevende, men morsomt er det- foreløpig. Jeg strikker genseren litt stor, så gjør det ikke noe om jeg må bruke litt tid..... Det er ikke akkurat noe jeg kan sitte foran tv'en og holde på med. Eller holde på med samtidig som jeg bruker føttene til å massere Gubbelille på ryggen....

Gubbelille mener nemlig at jeg har noen vidunderlige tær- han mener at jeg har en utrolig evne til å krølle tærne sånn at de kan brukes til å massere vonde ryggmuskler med etter en lang dag i taxibussen. (Jeg er sikker på at tærne mine er et bevis på at vi stammer fra apene- jeg kan bruke dem til å plukke opp ting fra gulvet, til massasje og jeg krøller alltid tærne instinktvis hvis jeg holder på å miste fotfestet.) Og det fine er at jeg har hendene fri til å holde på med det jeg liker best samtidig. Så om kveldene er vi et pussig syn: Jeg sitter godt tilbakelent i godstolen med strikketøyet mens han sitter på gulvet foran meg og får "tåmassasje" samtidig som han ser på tv. :-) Men altså, dette strikketøyet krever full konsentrasjon så her blir det ikke snakk om kos for oss begge to.