Gubbelille og jeg har vært kjærester i 10 år, og i går kom han hjem med denne buketten med roser til meg. Min kjære er ikke av de mest romantiske som drar hjem blomster i tide og utide, så overraskelsen var stor og gleden enda større....
Til jul har vi 10-årsjubileum som samboere, og i april har vi 10 års forlovelsesdag. Vi forlovet oss på dagen 6 måneder etter at vi var blitt kjærester, så ting gikk kanskje litt vel fort den gangen. Men vi har aldri angret på det, og vi er faktisk like forelsket i hverandre den dag i dag.
Så hvorfor har vi ikke giftet oss? På enkelte områder er jeg som et trassig lite barn, og jeg liker ikke at folk maser på meg om ting jeg anser for å være lite viktig (som enkelte i familien gjør). Min kjære og jeg har det godt sammen som det er, og de ringene vi begge bærer forplikter like mye som et papir med underskriftene våre på. Disse ringene er et tegn på kjærligheten vår og at vi hører sammen, og så lenge vi bærer dem forplikter vi oss til troskap mot hverandre. Mer kan ingen mennesker love noen andre. Ingen vet hva fremtiden bringer, så å stå overfor en prest eller dommer og love hverandre å bli hos den andre "i gode og onde dager", det kan jeg ikke gjøre.
1 kommentar:
Gratulere så meget med 10 års jubeleumet. Så korslig med blomster da. Ha en fin kreativ helg.
Legg inn en kommentar