Æ kain sy!

Her er veska ferdig. Og jeg er godt fornøyd med den. Til å være første gangen jeg har sydd noe ut i fra min egen idè, synes jeg det ble bra. Jeg er nesten litt stolt. Det som er mest morsomt med dette prosjektet er at det har ikke kostet meg ei krone- utenom strømmen jeg har brukt til symaskinen. Så og si alt er gjenbruk. Det eneste som ikke har vært brukt tidligere er de turkise satengbåndene. Dem har jeg fått hos min mor. Jeg hadde nemlig ikke lyst til å investere i masse dyre stoffer og materiell i tilfelle hele prosjektet gikk i dass, så da ble det å bruke det jeg hadde.

Jeg har til og med sydd for i den. Ringene jeg har brukt til å feste hankene er ringer til oldemorsstenger hvor klipsen er tatt bort.Nærbilde av lukkemekanismen. Perleklase på vokset lintråd som træes gjennom ei hempe på andre siden av veska.

Dette prosjektet har befunnet seg på planleggingsstadiet i flere uker. Fremgangsmåter har vært tenkt ut, forkastet, nye er tenkt ut og godkjent. Trinn for trinn har jeg funnet ut hvordan jeg måtte gjøre det for å få et best mulig resultat. Og i mål kom jeg til slutt. Nå lurer jeg litt på hva jeg skal prøve meg på å sy neste gang. Jeg har veldig lyst til å prøve meg på en enkel løper til stuebordet, så jeg blir vel å gå i tenkeboksen igjen, jeg.

Nye blader og mer garn.

Ungene og jeg har vært på bytur i dag. Junior og Vesla har begge to hatt bursdag ganske nylig, og i den forbindelse fikk begge to litt penger som de ville kjøpe leker for. Så nå sitter de og er veldig opptatt av In my pocket- katter og skumle Lego-roboter.

Mor i huset fikk seg også noe nytt- Kreative kvinner og garnet jeg trenger for å gjøre ferdig ett stort hekla sjal og en hvit bomullsgenser. Bladene ser ut til å inneholde mye sy-stoff, og det passer jo utmerket nå som jeg har tatt symaskinen i bruk. Kanskje jeg finner inspirasjon her? Jeg har ikke nådd å kikke i bladene ennå, men når Gubbelille har tatt på seg ei ekstravakt med bussen i kveld, så får jeg vel tid nok til å studere innholdet i bladene.

Blogg-lek.

Maya inviterte til en morsom blogglek. Vis favoritt-kaffekoppen din på bloggen. Jeg har to favorittkopper til kaffen min. Den hvite, høye til venstre med påskriften "verdens beste mamma" fikk jeg av ungene til morsdagen i fjor. Den blå med navnet mitt på, fikk jeg i gave av Gubbelille på årsdagen for forlovelsen vår. Disse to koppene er det ingen andre i huset som våger å bruke. De er mine.

Vesker.

Jeg har som sagt bestemt meg for å bli venner med symaskinen min. I dag har jeg sydd. Dette skal bli ei veske i forskjellige dongeristoffer, og her er forsiden. Baksiden av veska blir nesten likedan. Morsomt å kunne bruke de gamle, avlagte dongeribuksene til noe annet enn mattefiller. Jeg er veldig spent på resultatet- veska blir til etter et bilde som bare finnes i hodet mitt. Som det meste jeg lager- oppskrifter og mønstre har aldri vært mi greie.

Og jeg er godt i gang med BoogaJ-veska som tanta til Gubbelille har bestilt. Jeg strikker i Vamsegarn på pinne nr 5,5. Og dette er ett av prosjektene jeg hadde liggende i haugen på bordet i stua. Nå begynner det virkelig å hjelpe på- det ligger bare 4 prosjekter igjen der, og to av dem må jeg kjøpe mer garn for å få ferdig. I morgen skal jeg og ungene dra til byen og hente de seks nøstene jeg trenger- så fremst Junior er i form, da. Han har vært syk det meste av uka, men i ettermiddag klarte han å krangle med søsteren sin, så jeg regner med at han snart kan erklæres frisk.

En effektiv dag.

I dag har jeg strikket den andre sokken i hullmønster, og festet trådene på sokkeparet i Nagano.

Og jeg har bestemt meg for å lære meg å sy. Her har en av Marions avlagte dongeribukser blitt til ei stor og romslig strikketøyveske. Helt forøyd kan jeg ikke si at jeg er, men til å være første skikkelige forsøk på å lage noe med symaskinen, er det greit nok. Symaskinen min blir stort sett brukt til å reparere Juniors bukser og falde gardiner, men etter denne økta med sprettekniv, saks og knappenåler er det mye mulig at pensjonisttilværelsen for min 18 år gamle Singer er langt unna enda. Akkurat nå er det så mye jeg kunne tenkt meg å lære.... (Åkledet som henger bak veska har min mor laget.)

Garnslanking?

Det er ikke noe for meg. I går kom det en pakke med 102 garnnøster fra SparKjøp. Og etter mye om og men og omorganisering i skapene mine, fikk alt plass. Jeg synes ikke alle fargene var like fine- det er stor fargeforskjell fra katalogen til "the real life", men sånne sjanser må man ta når nærmeste SparKjøp- butikk ligger en dagsreise unna. Selv om enkelte av fargene var litt annerledes enn det jeg hadde tenkt meg, så skal jeg alltids finne noe å bruke det til. Men først må jeg kjenne og kose og beundre litt....

Helgas puslerier.

Vi har tilbragt helga ute i Øksfjord hos svigermor og samboeren hennes, Terje. Dette er det jeg fikk gjort mens vi var der. Sokker strikket i Nagano- morsomt å strikke med flerfarget garn, for man vet jo aldri hva som skjer. Jeg regner med at den siste halve sokken er klar i løpet av ettermiddagen, og så er det bare å hive seg over haugen med uferdige prosjekter igjen.

Ei helg ute i Øksfjord betyr avslapning. Svigermor disker opp med mat, hun står opp med ungene og Gubbelille og jeg får sove til langt utover dagen. I helga fikk vi servert årets første, rykende ferske skreimølje- du verden for en opplevelse. Når det gjelder mølje har vi ikke magemål i det hele tatt, for det er så sjelden vi får det.

Ungene dro på aketur med svigermor og Terje til Vassdalsvannet, et flott område for turgåing og rekreasjon. Isen har lagt seg, tykk og god, på vannet, og det ble en tur inn til gapahuken som bygdefolket har bygd innerst i botnen.

Ellers ble det et par turer på besøk til venner av oss fra den tiden vi bodde i Øksfjord. Vesla sin gudmor og gudfar fikk besøk av oss, og Gubbelilles onkel og tante var også der denne helga. De har feriehus der, og tilbringer en og annen helg der. Så når det faller seg sånn at vi er der samtidig så stikker vi alltid innom på besøk i Kirkeveien.

Alt i alt har det vært ei koselig helg- men "borte bra men hjemme best" som Junior sier. Det var godt å komme hjem i går kveld- hjem til 40 cm snø som måtte måkes og et iskaldt hus. Jeg fyrte kraftig i "gloheksa" i stua, mens Gubbelille tok seg av snemåkingen, så det varte ikke lenge før huset og vi var varme og gode igjen.

Nydelig vintervær.

I dag har vi dette nydelige været. -10 grader, og sola skinner i fjellene. Perfekt vær for å være ute og kose seg i snøen, men dessverre våknet Junior i morges med over 40 i feber. Så vi tilbringer denne deilige vinterdagen innendørs *sukk*.

Jeg har vært produktiv!!

Og haugen min av dårlig samvittighet har krympet betraktelig. Først ute er skjørtet mitt. Det er egendesignet og strikket etter mine personlige mål- jeg strikket til og med prøvelapp før jeg startet for å være sikker på at det ble passelig. Til dette skjørtet har jeg planer om en topp med ermer i samme stil som kappen på skjørtet.
Neste ferdige prosjekt ble genseren til Junior. Strikket i dobbel Soft tweed fra Nille på pinne nr 7.....
....og Junior har tatt den i bruk, allerede. Han ville ha den på seg på skolen i dag.
Hekla veske i Mor Aase. Jeg har brukt gardinringer til gamle oldemorstenger til å feste skulderreima med, og pynten er nålefiltede kuler av farget ull og rosa ullgarn.
Og jeg må bare slenge med et nærbilde av pynten. Jeg synes den ble så morsom.
Til slutt har ei veske av oldemorsruter fått for. Symaskinen oppførte seg for en gangs skyld helt eksemplarisk, så det frister nesten å utforske den litt mer i den nærmeste fremtid. Men først skal enda et par uferdige prosjekter møte sin skjebne i form av ferdigstillelse og bruk. Jeg har kastet meg over bomullsgenseren i perlestrikk, og det ble omtrent 10 omganger med en rett og en vrang i går kveld. Perlestrikking er da dønn kjedelig, eller hva? Omtrent som å strikke vrangbord i all evighet....

Pågående prosjekter.

Her er da min haug med dårlig samvittighet. Hjørnebordet i stua flyter over av pågående prosjekter, og nå har jeg atter en gang gitt meg selv forbud mot å starte på noe nytt før i hvert fall halvparten av dette er borte. Noen av de største prosjektene bør i alle fall ferdigstilles før jeg begynner på noe nytt.
Øverst til venstre: en hvit bomullsgenser i perlestrikk hvor halve bolen er strikket, lilla sokker i hullmønster- den ene er ferdig, rosa leggvarmere- også en ferdig. Nederst til venstre: grønt, strikka skjørt med heklet kant nederst. Mangler bare en omgang med luftmaskebuer så er skjørtet ferdig og jeg kan begynne på toppen som hører til. Til slutt ei BoogaJ- veske i diverse bruntoner. Det er en bestilling som jeg har all verdens tid på å gjøre ferdig.
Øverst til venstre: Rød, rund heklaveske som skal toves. Det er bare tovingen og montering av hank som mangler, så den er det håp for. Videre ligger det i midten en genser til Junior. Den er nesten ferdig- mangler bare noen få omganger på bærestykket før skiten skal monteres og strikkes hals på. Så ligger der et rødt, hekla sjal i Ombelle. Det blir svææært, når jeg bare får det ferdig. Godt over halvveis, så det er håp for dette også. Nederst til venstre ligger det ei veske hekla av oldemorsruter. Veska må fores før den kan taes i bruk, og som jeg tidligere har fortalt så er ikke akkurat symaskinen og jeg godvenner. Til slutt ligger min evige dårlige samvittighet- genseren til Gubbelille. Jeg har kommet så langt at jeg har delt av for ermehull og strikka ca 10 omganger på forstykket. Genseren er så tung å håndtere nå at det sjelden blir strikket mer enn tre omganger i slengen.

Det var presentasjonen av min dårlige samvittighet. Og nå skal jeg gå løs på haugen og se hva som frister mest. Eller finne det jeg har minst motstand mot. Problemet er at jeg har 1000 ting i hodet som jeg har lyst til å begynne med, deriblandt flere genserprosjekter...... uæææææ!!!

Jeg er blitt tagget.

Angelita har tagget meg. Skriv ned 6 rare ting om deg selv. Reglene er slik:
-nevn 6 rare ting om deg selv.
-tag 6 personer og legg igjen en hilsen i bloggene og be dem lese din.
-disse reglene skal gjengis av den som er tagget.

Da må jeg vel bare avsløre hvor rar jeg er:
1. Jeg må ha tellekant på håndklærne i skapet. Jeg har i det hele tatt et anstrengt forhold til klesvask og måten klær skal henges opp til tørk, måten de skal brettes sammen og hvordan de skal ligge i klesskapet.
2. Jeg lot samboeren min kalle opp sønnen vår etter Elvis Presley. Sønnen vår heter ikke Elvis, men Aron. "Alle" trodde at datteren vår skulle hete Lisa Marie, så overraskelsen ble stor da hun fikk navnet Ingrid.
3. Jeg kan både skrive og lese speilvendt. Jeg vet ikke hvorfor jeg har lært meg det, men jeg har alltid kunnet det.
4. Jeg kan ikke gå å legge meg hvis ikke sengen er skikkelig oppredd.
5. Jeg har aldri vært i Oslo. Jeg har egentlig aldri vært sør for Narvik.
6. Jeg er ei kløne på kjøkkenet. Jeg nekter å lage brun saus fra grunnen av, fordi det alltid ender med ett brannsår ett eller annet sted. Og må jeg holde på med skarpe kniver, så ender det alltid med at jeg skjærer meg.

Øh, jeg kunne sikkert ramset opp dobbelt så mange rare ting ved meg selv, men dette er da et utvalg av de mest harmløse tingene å avsløre....Jada, sånn generelt er jeg en rar person....

De fleste har vel svart på denne nå, så jeg vet ikke hvem jeg skal gi den videre til. Men hvis du leser dette og ikke har blitt tagget før, så anse deg som tagget.

Veske og sokker.

Sokkene er strikket i Superwash. Mønsteret er 3 rett og 2 vrang, og forskyvning med en maske for hver omgang. Passer perfekt til Junior.

Veska skulle egentlig bli en isskrapevott, men den tovet aaaltfor mye. Den har ligget i en kurv siden før jul en gang, mens jeg har fundert på hva jeg skulle gjøre med den. I går bestemte jeg meg for at det skulle bli en liten selskapsveske, og den er lagt i gaveeska. Hvem som blir mottaker er jeg slett ikke sikker på, men det kan være greit å ha en og annen liten presang liggende.

Da er det gjort.

Jeg har bestilt 5,1 kilo garn fra Sparkjøp. Safir, Silja, Cortina, Bomull sport, Topp 't tå og Orkide. Alt på salg, 20 % billigere enn normalt. ÅÅÅh, jeg gleder meg som en unge til alt kommer i posten. Og, ja, Gubbelille vet om det, og jeg har fått lov til det. Han kjøpte seg lomme-pc før jul, og vi har en avtale om at når han kjøper seg dataleketøy, så får jeg kjøpe garn for samme sum. Det vil da si at jeg bare har brukt under halvparten av det han har brukt, så jeg har penger til gode *fnise*. Men jeg har rett og slett ikke plass til garn for 3000 i tillegg til det jeg allerede har på lager, så jeg får heller vente med resten til jeg har brukt opp litt.

Se hva jeg kan!

Den første er ferdig, men siden jeg bestemte meg for å strikke leggen litt lengre enn mønsteret tilsa, så fikk jeg for lite garn. Jeg fordrar ikke sokker som er korte i leggen. Den andre blir strikket når jeg får tak i mer garn. Jeg fikk ikke til å strikke hælen etter mønsteret, så jeg strikket den som jeg er vant til. Men det gjør ingenting- målet mitt er nådd; jeg får til å strikke hullmønster, og jeg blir nok å strikke flere sånne.

Jeg skal lære meg...

...å strikke hullmønster. Det har jeg hatt lyst til lenge, og jeg har lett som en gal på nettet for å finne et høvelig lett mønster på norsk. Engelske mønstre har jeg funnet i søkk og kav, men jeg klarer ikke å oversette til norsk samtidig som jeg skal strikke og følge mønsteret. I går kveld kom jeg imidlertid over dette mønsteret på sokker på Garnstudios sider, og etter å ha studert det en stund, fant jeg ut at dette måtte jeg da kunne klare. Så nå er jeg i gang. Etter å ha rekt opp fire ganger, tror jeg at jeg har funnet ut av det. I alle fall stemmer omgangene mine med det som står i mønsteret.

Leggvarmere.

Marion har bestilt seg nye leggvarmere. De gamle var så fillete at de hang nesten ikke sammen lengre. Ho hadde en idè om hvordan hun ville ha dem; ingen dill-dall og pynt, de skulle være svarte med ribbestrikk opp og nede, og de skulle være "litt" videre nederst. Ellers stod det meg fritt å velge garn og pinner. En fin anledning til å bli kvitt 3 nøster av Banco-garnet mitt, tenkte jeg og satte i gang med pinner nr 4,5. Resultatet ser dere her. Og Marion er fornøyd med sine nye, tykke leggvarmere.

Sokker til Vesla og årets første garnkjøp.

Enda et par Blueberry Waffle Socks. Til Vesla denne gangen. Ett nøste Superwash fra Europris og pinne nr 3,5. Nå for tiden er det sånne små ting som frister mest. Ting som blir fort ferdig, ting som jeg ikke behøver å tenke så mye for å lage.

På denne tiden av året er jeg bestandig mye trøtt. Etter flere måneder uten behov for noe særlig mer enn 4 timer søvn i døgnet, får jeg bestandig en periode i midten av januar hvor jeg bare hangler for halv maskin. Jeg er ikke syk, bare så usigelig trøtt hele dagen. Når kvelden kommer er jeg lys våken. Og sånn kommer det nok til å være i et par uker enda. Om 10-12 dager ser vi sola igjen etter 2 måneder i mørket. Da pleier jeg å få et større behov for søvn, og da kvikner jeg som regel til igjen. I mellomtiden får jeg strikke sokker og votter. Det er det eneste jeg har ork til nå.
Jeg har kjøpt litt garn til noen prosjekter jeg tenker på om dagen. Jeg fant noen spennende oppskrifter i mammas saker, og mens jeg tenker fikk jeg det for meg at det kunne være greit å ha garnet i hus i tilfelle inspirasjon og tiltakslyst plutselig skulle innfinne seg. Så får jeg håpe at jeg snart klarer å karre meg ut av ørska og livne til igjen.

Junior har bursdag i dag.

Og han ville ha bil-kake, med navn, alder og 7 lys på.
Her er skolegutten vår i finstasen med krone på hodet. Bursdagsselskapet forløp ganske så rolig for seg (til guttebursdag å være), men jeg må ærlig talt si at jeg er glad det er elleve måneder til neste barneselskap i heimen. Bursdagsbarnet selv er veldig fornøyd med dagen og alle de fine gavene han fikk.

Jeg har hatt litt flaks...

...og det har jeg ikke hver dag. Jeg deltok i en uhøytidelig konkurranse på Hedvigs blogg, og jeg vant. Premien var disse nydelige tøflene, og i dag kom de i posten. Vesla tok dem sporenstreks på, og sender sine varme takker til Hedvig. De passet perfekt, og jeg mistenker at Vesla har fått ett nytt par favorittøfler. Tøfler og lugger er forbruksvarer her i huset, så det får vi aldri for mye av.

Dagens arbeid.

Ett av dagbarna mine fyller 4 år, og lørdagen er brukt til å lage ferdig bursdagsgaven hennes. Tova votter i pt3 og ett par lysegrønne Blueberry Waffle Socks. Det rosa paret skal lillesøsteren hennes få. Sokkene er strikket i Superwash fra Europris. Til det grønne paret gikk det med litt over ett nøste, og det rosa nesten ett nøste.

Før juletreet høstes...

...og jula går på hodet ut av døra, vil jeg vise litt julepynt som jeg er veldig glad i. Juletreet vårt pyntes med en salig blanding av gammelt og nytt, kjøpt og hjemmelaget. Det første bildet er av et filthjerte somJunior har laget på julevekstedet på skolen. Han var veldig stolt da han kom hjem med det. Alt har han gjort selv, både klipt, sydd og fylt hjertet.
Disse duskene har ungene alltid vært glade i. Det henger 6 sånne rundt omkring på juletreet. Spesielt Vesla som liker glitter og stas, har et godt øye til disse.
Denne julekula har jeg fått med meg hjemmefra. Den er sikkert 40 år gammel, i hvert fall har den alltid hengt på juletreet der jeg har feiret jul. Den er laget av tynn, tynn tråd som er surret jevnt rundt ei kjerne av papp. På toppen er det festet kristorn til pynt. Grunnen til at jeg vet hva som er inni den, er at jeg har en gang hatt to stykker. En katt jeg en gang hadde fikk tak i den ene, og livet stod ikke til å redde for kula.
Kongle i gull, også en arv hjemmefra. Hvor gammel denne er, vet jeg ikke. Den har ikke alltid vært der, ergo må den ha kommet i hus etter at jeg ble så gammel at jeg klarer å huske tilbake.
Rødt og glitter. Denne har jeg selv kjøpt etter at jeg flytta hjemmefra. Den er ikke gammel eller spesiell på noe vis, men jeg liker det enkle uttrykket uten for mye dill-dall.
Juteengel. Mamma kjøpte slike da vi var små- og vi fikk hver sin, vi ungene. Jeg har tatt vare på min, og tatt den med meg. Den pryder juletreet hvert år, og glemmer vi denne engelen, så er det liksom noe som mangler.

I kveld skal jula pakkes sammen for denne gangen. Nå har hverdagen innhentet oss igjen. Jeg har hatt dagbarna mine her et par dager allerede, Gubbelille er begynt på jobb igjen etter en aldri så liten ferieuke og Junior og Marion dro av gårde til hver sin skoledag i morges. Det er godt å få de vante daglige rutinene på plass igjen.

En Blueberry Waffle....

...er underveis. Og denne skal det bare strikkes en av!! Hvorfor i alle dager strikker man bare en sokk?? Jo, Junior er flink til å rote bort sokker, votter, luer ol. på skolen og på SFO. Og han klarte å rote bort den ENE sokken av et par nystrikkede Blueberry Waffle Socks tidlig i høst. Så nå skal den stakkaren som er blitt alene få seg en ny kompis. Jeg har rett og slett ikke hjerte til å kaste en sokk som jeg har lagt arbeid i, og som Junior har hatt EN gang på foten. Så da så.

Disse hadde jeg glemt....

...at jeg har laget. De står i skapet på kjøkkenet og brukes til kakao eller kaffe. Det kruset med ballonger på er Veslas, det med klovn på er Juniors, og de andre to har ingen spesielle eiere. Det nederste med jordbær på er det første kruset jeg malte selv, og derfor har jeg et litt spesielt forhold til det. Jeg har brukt porcelaine150 porselensmaling fra Panduro til å dekorere krusene.

Årets første strikkeprodukt.

Ble et par deilige, varme raggsokker til meg selv. Mor Aase raggegarn er godt å strikke med i forhold til mange andre raggegarn. Så får vi se om holdbarheten kan sammenlignes. På grunn av et gulvkaldt hus, er vi storforbrukere av raggsokker, eller lester som vi kaller det. Jeg sliter sikkert ut ett par i måneden gjennom vintermånedene. Og med fire andre i huset som sliter like mye med kalde føtter, så har jeg nok å holde fingrene opptatt med.

På årets siste dag.....

...skal jeg vise hvor mye garn jeg har strikket opp i løpet av 2006. Her ligger det magebind fra 204 nøster garn- mesteparten 50 grams nøster, men også ett og annet 100 og 150 grams. Alt i alt har jeg strikket og heklet opp 10, 8 kilo med garn. Til sammenligning brukte jeg 0,5 kilo i 2005. Aktivitetsnivået har steget betraktelig, med andre ord.

Så vil jeg benytte anledningen til å ønske alle godt nytt år. Jeg håper 2007 vil bli et aktivt og kreativt år for både dere og meg selv. Og så vil jeg takke Hobbybodens medlemmer for all inspirasjon og kreative ideer i løpet av det året som har vært. Uten dere hadde nok haugen av magebind vært adskillig mindre.

Denne fant jeg på en bloggrunde....

Your Inner Child Is Sad

You're a very sensitive soul.You haven't grown that thick skin that most adults have.Easily hurt, you tend to retreat to your comfort zone.You don't let many people in - unless you've trusted them for a long time.

http://www.blogthings.com/howisyourinnerchildquiz/">How Is Your Inner Child?

Se hva jeg har fått i julegave!

Et strikkepinneetui. Angelita har laget dette til meg, og jeg ble så glad da jeg åpnet pakken fra henne. Det var den eneste hjemmelagede julegaven jeg fikk i år, og det var absolutt den julegaven jeg ble mest glad for å få. Og jeg tok det i bruk med en gang. Tusen takk, Angelita. Dette var en gave jeg virkelig setter pris på.

Raggsokker.

Disse ble strikket mens vi var værfaste i Øksfjord. Heldigvis hadde jeg tatt med meg to nøster Mor Aase raggegarn og strikkepinner nr 3,5, i tilfelle jeg skulle bli rastløs og føle behov for noe å henge fingrene i . Og når oppholdet ble nesten ett døgn lengre enn vi hadde regnet med, så kom garnet godt med. Mens uværet raste fra seg, koste jeg meg med strikking. Gubbelille har erklært eierskap til disse.