Litt fremgang.

Nå begynner jeg å bli ganske lei denne saken her. Den er kjedelig og den er tung, og jeg har bare littegranne igjen....Men hva hjelper det når armene og skuldrene mine skriker i protest bare jeg tenker på den? Så det blir to omganger nå og da....

...og innimellom blir det strikket litt på denne. Bomullsgenser til meg selv i Mor Aase. Nå skal jeg straks dele av til for- og bakstykke.

Jeg måtte bare ha noe smått å strikke på som ikke krever så mye tankevirksomhet, så her er ett sett med ermer til en genser jeg skal strikke til Marion. To rett og to vrang absolutt hele veien- huff, hva har jeg begitt meg ut på? Men, men- sånn vil ho ha den, så sånn skal ho få den. Håper bare jeg har nok garn til å få den ferdig, for det garnet jeg strikker av, er nemlig gått ut av produksjon. Rose heter det, og er noe jeg har "arvet" fra mamma.

På mandagen hadde jeg noe av meget personlig karakter å feire. Derfor gikk jeg innom Garnnøstet og kjøpte meg to nøster med alpakka og to nøster sisu. Nå skal jeg ha gode, varme, myke, tykke og deilige ullsokker jeg også, nemlig. Litt luksus i hverdagen må man kunne unne seg på en deilig dag.

I dag har Vesla og dagbarna mine hatt karneval. Ei heks, ei prinsesse og en heffalump har løpt rundt og laget røre i hele dag. De har slått katta ut av sekken, og mesket seg med seigmenn og vingummi, boller og saft. Vi har hatt en koselig dag.

Veslas oppfinnsomhet....

...kan få et stakkars morshjerte til å gråte. Her er det synet som møtte meg en lørdags morgen jeg sto opp. Vesla hadde funnet ut at å stå opp på egen hånd kunne være morsomt. Og morsomt ble det visst da hun fant mammas strikketøy i kombinasjon med ei gjenglemt saks. Det ble noen ekstra tråder å feste på denne sokken, for å si det sånn. Min lille røverunge har en utrolig facinasjon for sakser, og hun finner stadig nye bruksområder for verktøyet: frynsene på filleryer og golvtepper, duker, stolputer, klær, hår, papirer, blomster...you name it. Men strikketøyet mitt er visst favorittsyslene hennes for hun har klipt i stykker opptil flere av sorten.

Vesla har også en forkjærlighet for å gjemme bort viktige ting som nøkler, mobiltelefoner, duppeditter til datamaskinen... ser det viktig nok ut, så er det borte før man aner ordet av det. Vi gikk og lette etter den bærbare hustelefonen i tre dager uten å finne den. Vesla hadde vært lur nok til å slå den av før hun la den inn under sofaen. Mobiltelefonen finner jeg ofte på de underligste plasser. Greit nok, jeg kan nok være surrete så det forslår, men mobiltelefonen min legger jeg bare ikke under teppet i dukkevognen hennes.

I går ettermiddag satt jeg og sydde, da det ringte på døren. Mens jeg var nede og snakket med den som ringte på, så Vesla sitt snitt til å snike seg inn på rommet der symaskinen står, og hun presterte å demontere så og si hele den greia som holder nåla på plass... i tillegg til at hun hadde klipt i stykker en god del sytråd. Hun elsker å skru på det som kan skrues på. Kjøkkenet ser temmelig rasert ut etter hennes herjinger med håndtakene på kjøkkeninnredningen. Hun liker å stå og skru på knottene til hun har skrudd løs håndtaket....og når det blir skrudd på igjen mange nok ganger, så holdes det til slutt ikke på lengre..... og jeg har mangen ganger stått med bare håndtaket i hånda når jeg skulle åpne ei dør. Måpende og lite lur i trynet....

Minstejenta vår kan drive en stakkar til vanvidd. Samtidig som hun er ei blid og glad lita tulle, som er veldig flink til å skryte uhemmet av morens ferdigheter både med strikkepinner, heklenål, symaskin og på kjøkkenet. Og som alvorlig bedyrer at når hun blir stor, så skal hun bli akkurat som mamma. Alle de rosende ordene hennes om mammas fortreffelighet og gode egenskaper, i tillegg til hennes meget kjærlige vesen, veier liksom opp for all ugagn hun klarer å gjøre. Jeg vil mest av alt gråte når jeg står midt oppi hennes ugjerninger, men når det verste oppstusset har lagt seg, klarer jeg heldigvis å le av det. Før eller senere vokser hun det vel av seg, men i mellomtiden har vi et himla liv med ugangskråka vår.

Nå er jeg mer fornøyd.

Nå har jeg gjort de forandringene jeg ville på veska, og jeg er adskillig mer fornøyd med den. Den henger mye penere over skulderen med to håndtak.

Veska er foret med vinrød chintz. Det samme stoffet er brukt i ett av hjertene på lomma og på innsiden av hankene.

Nærbilde av den utvendige lomma med applikerte hjerter.

Ny veske.

Dongerirestene mine får bein å gå på. Jeg har sydd enda ei veske, og denne gangen har jeg prøvd meg på litt applikasjon også. Hjertene og foret på veska er rester fra et gardinprosjekt for mange år siden. Jeg er ikke helt fornøyd med skulderreima, så jeg kommer til å gjøre en forandring på den. Veska ble veldig "åpen" med denne løsningen, så jeg kommer til å lage et håndtak på hver side av veska i stedet. Målene på veska er 35X35 cm, så det er ei ganske stor veske.

Varme sokker til min kjære.

Gubbelille trengte nye sokker, og så kaldt som vi har det nå, så trenger han varme sokker. Jeg hadde et par nøster alpakka liggende, men tenkte at alpakka er nok ikke slitesterkt nok til sokker selv om det blir varmt. Så jeg tok en tråd alpakka og en tråd sisu fantasy på pinne nr 4, og disse ble varme, ja. Nå er jeg så misunnelig på Gubbelilles varme, tykke, deilige alpakkasokker, at jeg må bare kjøpe mer alpakkagarn og strikke sånne til meg selv også. Jeg har nemlig prøvegått sokkene i all hemmelighet, og noe så mykt og deilig å ha på føttene ... sukk.

Deilig vintervær.

Endelig har vi fått skikkelig flott vintervær- ikke snør det og antallet kuldegrader er moderat. Så i dag har vi vært ute og kosa oss i flere timer. I går kveld kom en grei nabo med traktor og rydda gårdsplassen her hos oss, og han tok bare 250 kroner for jobben. Jeg er glad for det dobbelte, i hvert fall. Nå har jentene sneskavler høye som hus å boltre seg i, og jeg håper bare dette deilige været holder seg i noen dager. Bildet av tørkestativet tok jeg med for å illustrere snømengdene. Kommer det mer snø nå, så forsvinner det vel....

Stitchery og flere smykker.

De siste dagene har jeg gått gjennom alt jeg har av stoffer, og jeg fant en god del rester som jeg tenkte kunne brukes til å lage små broderier- til vesker, puter, grytekluter ol. Jeg har såvidt prøvd ut denne måten å brodere på- stitchery kalles det visstnok. Ole Brumm- motivet fant jeg i en av ungenes barnebøker, mens blomstermotivet har jeg tegnet på frihånd. Ikke noe avanserte greier, men utfordring nok for meg som ikke har så mye trening.

Og mens jeg var i siget med perlene, lagde jeg like godt et sett til med halssmykke og øredobber. Denne gangen med gullfargede og grønne perler. Fargene på bildet lyver litt- vet ikke om det er den røde duken jeg har brukt som bakgrunn, eller om det er det dårlige lampelyset nå seint på kvelden. Kanskje en kombinasjon....

Perler.

I dag har jeg kosa meg med mitt begrensede utvalg av perler. Jeg har ikke vært så ivrig på å lage smykker tidligere- har faktisk bare laget tre smykker før, så jeg har ikke gått til anskaffelse av så mye materiell heller. Men litt klarte jeg å lage: Øverst ligger det fire sett med maskemarkører som jeg lenge har hatt planer om å lage. Og når jeg var så godt i gang lagde jeg meg like godt et sett med halssmykke og øredobber av små gullfargede perler og hjerter på smykkevaier. Koselig tidsfordriv på en morsdag.

Som en hilsen til alle mine medsøstre på morsdagen vil jeg sitere en koselig sms som jeg mottok fra en god venninne i dag: "Noen mennesker er som et lys i mørket. De er en del av hjertet og er mer verdifulle enn alle verdens edelstener. De kalles mammaer, og du er en av dem. Ha en god morsdagshelg. Hilsen fra en mamma til en annen mamma." Denne ble videresendt til min mamma.

Leggiser til Marion.

Leggisene til Marion er endelig ferdige. Den ene har ligget ensom i kroken siden i september fordi det var lite inspirerende å strikke to rette og to vrange så lenge. Nå er paret ferdig, og hjørnebordet i kroken min ser slik ut nå:

Ryddig, hva? Nå er det nesten så man er nødt til å begynne å lagre opp nye prosjekter her, for Gubbelille er himla forfær. Men jeg er nødt til å fortsette å være standhaftig en stund til, ellers blir aldri genseren til min kjære ferdig. Det er nemlig den som er nestemann ut....Måtte jeg bare få styrke til å holde ut til "the bitter end".

Sjalet er ferdig.

Endelig. Dette har tatt tid. Jeg begynte i oktober og i ettermiddag fikk jeg festet alle tråder og satt på frynsene. Sjalet måler 300 cm fra spiss til spiss, og høyden fra nakken og ned er 130 cm- uten frynsene. Heklet i Ombelle og oppskriften har jeg funnet i Familien nr. 24/2005.

Nærbilde av mønsteret.

Nå ligger det tre ting igjen på hjørnebordet mitt. To gensere og et par leggvarmere. I kveld etter at ungene har lagt seg, begynner jeg på leggvarmer nr 2. Da har jeg bare mareritt- prosjektene mine igjen. Og jeg akter ikke å gi meg før de er borte, de også.

Ny BoogaJ- veske

Denne veska er strikket på bestilling. Hun som skal ha den har selv valgt ut farger, både på selve veska og på pynten. I tillegg ville hun ha en klaff som kan lukke veska helt, og etter en del funderinger fant jeg ut at jeg måtte gjøre det på denne måten. Så håper jeg bare veska faller i smak.

Æ kain sy!

Her er veska ferdig. Og jeg er godt fornøyd med den. Til å være første gangen jeg har sydd noe ut i fra min egen idè, synes jeg det ble bra. Jeg er nesten litt stolt. Det som er mest morsomt med dette prosjektet er at det har ikke kostet meg ei krone- utenom strømmen jeg har brukt til symaskinen. Så og si alt er gjenbruk. Det eneste som ikke har vært brukt tidligere er de turkise satengbåndene. Dem har jeg fått hos min mor. Jeg hadde nemlig ikke lyst til å investere i masse dyre stoffer og materiell i tilfelle hele prosjektet gikk i dass, så da ble det å bruke det jeg hadde.

Jeg har til og med sydd for i den. Ringene jeg har brukt til å feste hankene er ringer til oldemorsstenger hvor klipsen er tatt bort.Nærbilde av lukkemekanismen. Perleklase på vokset lintråd som træes gjennom ei hempe på andre siden av veska.

Dette prosjektet har befunnet seg på planleggingsstadiet i flere uker. Fremgangsmåter har vært tenkt ut, forkastet, nye er tenkt ut og godkjent. Trinn for trinn har jeg funnet ut hvordan jeg måtte gjøre det for å få et best mulig resultat. Og i mål kom jeg til slutt. Nå lurer jeg litt på hva jeg skal prøve meg på å sy neste gang. Jeg har veldig lyst til å prøve meg på en enkel løper til stuebordet, så jeg blir vel å gå i tenkeboksen igjen, jeg.

Nye blader og mer garn.

Ungene og jeg har vært på bytur i dag. Junior og Vesla har begge to hatt bursdag ganske nylig, og i den forbindelse fikk begge to litt penger som de ville kjøpe leker for. Så nå sitter de og er veldig opptatt av In my pocket- katter og skumle Lego-roboter.

Mor i huset fikk seg også noe nytt- Kreative kvinner og garnet jeg trenger for å gjøre ferdig ett stort hekla sjal og en hvit bomullsgenser. Bladene ser ut til å inneholde mye sy-stoff, og det passer jo utmerket nå som jeg har tatt symaskinen i bruk. Kanskje jeg finner inspirasjon her? Jeg har ikke nådd å kikke i bladene ennå, men når Gubbelille har tatt på seg ei ekstravakt med bussen i kveld, så får jeg vel tid nok til å studere innholdet i bladene.

Blogg-lek.

Maya inviterte til en morsom blogglek. Vis favoritt-kaffekoppen din på bloggen. Jeg har to favorittkopper til kaffen min. Den hvite, høye til venstre med påskriften "verdens beste mamma" fikk jeg av ungene til morsdagen i fjor. Den blå med navnet mitt på, fikk jeg i gave av Gubbelille på årsdagen for forlovelsen vår. Disse to koppene er det ingen andre i huset som våger å bruke. De er mine.

Vesker.

Jeg har som sagt bestemt meg for å bli venner med symaskinen min. I dag har jeg sydd. Dette skal bli ei veske i forskjellige dongeristoffer, og her er forsiden. Baksiden av veska blir nesten likedan. Morsomt å kunne bruke de gamle, avlagte dongeribuksene til noe annet enn mattefiller. Jeg er veldig spent på resultatet- veska blir til etter et bilde som bare finnes i hodet mitt. Som det meste jeg lager- oppskrifter og mønstre har aldri vært mi greie.

Og jeg er godt i gang med BoogaJ-veska som tanta til Gubbelille har bestilt. Jeg strikker i Vamsegarn på pinne nr 5,5. Og dette er ett av prosjektene jeg hadde liggende i haugen på bordet i stua. Nå begynner det virkelig å hjelpe på- det ligger bare 4 prosjekter igjen der, og to av dem må jeg kjøpe mer garn for å få ferdig. I morgen skal jeg og ungene dra til byen og hente de seks nøstene jeg trenger- så fremst Junior er i form, da. Han har vært syk det meste av uka, men i ettermiddag klarte han å krangle med søsteren sin, så jeg regner med at han snart kan erklæres frisk.

En effektiv dag.

I dag har jeg strikket den andre sokken i hullmønster, og festet trådene på sokkeparet i Nagano.

Og jeg har bestemt meg for å lære meg å sy. Her har en av Marions avlagte dongeribukser blitt til ei stor og romslig strikketøyveske. Helt forøyd kan jeg ikke si at jeg er, men til å være første skikkelige forsøk på å lage noe med symaskinen, er det greit nok. Symaskinen min blir stort sett brukt til å reparere Juniors bukser og falde gardiner, men etter denne økta med sprettekniv, saks og knappenåler er det mye mulig at pensjonisttilværelsen for min 18 år gamle Singer er langt unna enda. Akkurat nå er det så mye jeg kunne tenkt meg å lære.... (Åkledet som henger bak veska har min mor laget.)

Garnslanking?

Det er ikke noe for meg. I går kom det en pakke med 102 garnnøster fra SparKjøp. Og etter mye om og men og omorganisering i skapene mine, fikk alt plass. Jeg synes ikke alle fargene var like fine- det er stor fargeforskjell fra katalogen til "the real life", men sånne sjanser må man ta når nærmeste SparKjøp- butikk ligger en dagsreise unna. Selv om enkelte av fargene var litt annerledes enn det jeg hadde tenkt meg, så skal jeg alltids finne noe å bruke det til. Men først må jeg kjenne og kose og beundre litt....

Helgas puslerier.

Vi har tilbragt helga ute i Øksfjord hos svigermor og samboeren hennes, Terje. Dette er det jeg fikk gjort mens vi var der. Sokker strikket i Nagano- morsomt å strikke med flerfarget garn, for man vet jo aldri hva som skjer. Jeg regner med at den siste halve sokken er klar i løpet av ettermiddagen, og så er det bare å hive seg over haugen med uferdige prosjekter igjen.

Ei helg ute i Øksfjord betyr avslapning. Svigermor disker opp med mat, hun står opp med ungene og Gubbelille og jeg får sove til langt utover dagen. I helga fikk vi servert årets første, rykende ferske skreimølje- du verden for en opplevelse. Når det gjelder mølje har vi ikke magemål i det hele tatt, for det er så sjelden vi får det.

Ungene dro på aketur med svigermor og Terje til Vassdalsvannet, et flott område for turgåing og rekreasjon. Isen har lagt seg, tykk og god, på vannet, og det ble en tur inn til gapahuken som bygdefolket har bygd innerst i botnen.

Ellers ble det et par turer på besøk til venner av oss fra den tiden vi bodde i Øksfjord. Vesla sin gudmor og gudfar fikk besøk av oss, og Gubbelilles onkel og tante var også der denne helga. De har feriehus der, og tilbringer en og annen helg der. Så når det faller seg sånn at vi er der samtidig så stikker vi alltid innom på besøk i Kirkeveien.

Alt i alt har det vært ei koselig helg- men "borte bra men hjemme best" som Junior sier. Det var godt å komme hjem i går kveld- hjem til 40 cm snø som måtte måkes og et iskaldt hus. Jeg fyrte kraftig i "gloheksa" i stua, mens Gubbelille tok seg av snemåkingen, så det varte ikke lenge før huset og vi var varme og gode igjen.

Nydelig vintervær.

I dag har vi dette nydelige været. -10 grader, og sola skinner i fjellene. Perfekt vær for å være ute og kose seg i snøen, men dessverre våknet Junior i morges med over 40 i feber. Så vi tilbringer denne deilige vinterdagen innendørs *sukk*.

Jeg har vært produktiv!!

Og haugen min av dårlig samvittighet har krympet betraktelig. Først ute er skjørtet mitt. Det er egendesignet og strikket etter mine personlige mål- jeg strikket til og med prøvelapp før jeg startet for å være sikker på at det ble passelig. Til dette skjørtet har jeg planer om en topp med ermer i samme stil som kappen på skjørtet.
Neste ferdige prosjekt ble genseren til Junior. Strikket i dobbel Soft tweed fra Nille på pinne nr 7.....
....og Junior har tatt den i bruk, allerede. Han ville ha den på seg på skolen i dag.
Hekla veske i Mor Aase. Jeg har brukt gardinringer til gamle oldemorstenger til å feste skulderreima med, og pynten er nålefiltede kuler av farget ull og rosa ullgarn.
Og jeg må bare slenge med et nærbilde av pynten. Jeg synes den ble så morsom.
Til slutt har ei veske av oldemorsruter fått for. Symaskinen oppførte seg for en gangs skyld helt eksemplarisk, så det frister nesten å utforske den litt mer i den nærmeste fremtid. Men først skal enda et par uferdige prosjekter møte sin skjebne i form av ferdigstillelse og bruk. Jeg har kastet meg over bomullsgenseren i perlestrikk, og det ble omtrent 10 omganger med en rett og en vrang i går kveld. Perlestrikking er da dønn kjedelig, eller hva? Omtrent som å strikke vrangbord i all evighet....

Pågående prosjekter.

Her er da min haug med dårlig samvittighet. Hjørnebordet i stua flyter over av pågående prosjekter, og nå har jeg atter en gang gitt meg selv forbud mot å starte på noe nytt før i hvert fall halvparten av dette er borte. Noen av de største prosjektene bør i alle fall ferdigstilles før jeg begynner på noe nytt.
Øverst til venstre: en hvit bomullsgenser i perlestrikk hvor halve bolen er strikket, lilla sokker i hullmønster- den ene er ferdig, rosa leggvarmere- også en ferdig. Nederst til venstre: grønt, strikka skjørt med heklet kant nederst. Mangler bare en omgang med luftmaskebuer så er skjørtet ferdig og jeg kan begynne på toppen som hører til. Til slutt ei BoogaJ- veske i diverse bruntoner. Det er en bestilling som jeg har all verdens tid på å gjøre ferdig.
Øverst til venstre: Rød, rund heklaveske som skal toves. Det er bare tovingen og montering av hank som mangler, så den er det håp for. Videre ligger det i midten en genser til Junior. Den er nesten ferdig- mangler bare noen få omganger på bærestykket før skiten skal monteres og strikkes hals på. Så ligger der et rødt, hekla sjal i Ombelle. Det blir svææært, når jeg bare får det ferdig. Godt over halvveis, så det er håp for dette også. Nederst til venstre ligger det ei veske hekla av oldemorsruter. Veska må fores før den kan taes i bruk, og som jeg tidligere har fortalt så er ikke akkurat symaskinen og jeg godvenner. Til slutt ligger min evige dårlige samvittighet- genseren til Gubbelille. Jeg har kommet så langt at jeg har delt av for ermehull og strikka ca 10 omganger på forstykket. Genseren er så tung å håndtere nå at det sjelden blir strikket mer enn tre omganger i slengen.

Det var presentasjonen av min dårlige samvittighet. Og nå skal jeg gå løs på haugen og se hva som frister mest. Eller finne det jeg har minst motstand mot. Problemet er at jeg har 1000 ting i hodet som jeg har lyst til å begynne med, deriblandt flere genserprosjekter...... uæææææ!!!

Jeg er blitt tagget.

Angelita har tagget meg. Skriv ned 6 rare ting om deg selv. Reglene er slik:
-nevn 6 rare ting om deg selv.
-tag 6 personer og legg igjen en hilsen i bloggene og be dem lese din.
-disse reglene skal gjengis av den som er tagget.

Da må jeg vel bare avsløre hvor rar jeg er:
1. Jeg må ha tellekant på håndklærne i skapet. Jeg har i det hele tatt et anstrengt forhold til klesvask og måten klær skal henges opp til tørk, måten de skal brettes sammen og hvordan de skal ligge i klesskapet.
2. Jeg lot samboeren min kalle opp sønnen vår etter Elvis Presley. Sønnen vår heter ikke Elvis, men Aron. "Alle" trodde at datteren vår skulle hete Lisa Marie, så overraskelsen ble stor da hun fikk navnet Ingrid.
3. Jeg kan både skrive og lese speilvendt. Jeg vet ikke hvorfor jeg har lært meg det, men jeg har alltid kunnet det.
4. Jeg kan ikke gå å legge meg hvis ikke sengen er skikkelig oppredd.
5. Jeg har aldri vært i Oslo. Jeg har egentlig aldri vært sør for Narvik.
6. Jeg er ei kløne på kjøkkenet. Jeg nekter å lage brun saus fra grunnen av, fordi det alltid ender med ett brannsår ett eller annet sted. Og må jeg holde på med skarpe kniver, så ender det alltid med at jeg skjærer meg.

Øh, jeg kunne sikkert ramset opp dobbelt så mange rare ting ved meg selv, men dette er da et utvalg av de mest harmløse tingene å avsløre....Jada, sånn generelt er jeg en rar person....

De fleste har vel svart på denne nå, så jeg vet ikke hvem jeg skal gi den videre til. Men hvis du leser dette og ikke har blitt tagget før, så anse deg som tagget.

Veske og sokker.

Sokkene er strikket i Superwash. Mønsteret er 3 rett og 2 vrang, og forskyvning med en maske for hver omgang. Passer perfekt til Junior.

Veska skulle egentlig bli en isskrapevott, men den tovet aaaltfor mye. Den har ligget i en kurv siden før jul en gang, mens jeg har fundert på hva jeg skulle gjøre med den. I går bestemte jeg meg for at det skulle bli en liten selskapsveske, og den er lagt i gaveeska. Hvem som blir mottaker er jeg slett ikke sikker på, men det kan være greit å ha en og annen liten presang liggende.

Da er det gjort.

Jeg har bestilt 5,1 kilo garn fra Sparkjøp. Safir, Silja, Cortina, Bomull sport, Topp 't tå og Orkide. Alt på salg, 20 % billigere enn normalt. ÅÅÅh, jeg gleder meg som en unge til alt kommer i posten. Og, ja, Gubbelille vet om det, og jeg har fått lov til det. Han kjøpte seg lomme-pc før jul, og vi har en avtale om at når han kjøper seg dataleketøy, så får jeg kjøpe garn for samme sum. Det vil da si at jeg bare har brukt under halvparten av det han har brukt, så jeg har penger til gode *fnise*. Men jeg har rett og slett ikke plass til garn for 3000 i tillegg til det jeg allerede har på lager, så jeg får heller vente med resten til jeg har brukt opp litt.

Se hva jeg kan!

Den første er ferdig, men siden jeg bestemte meg for å strikke leggen litt lengre enn mønsteret tilsa, så fikk jeg for lite garn. Jeg fordrar ikke sokker som er korte i leggen. Den andre blir strikket når jeg får tak i mer garn. Jeg fikk ikke til å strikke hælen etter mønsteret, så jeg strikket den som jeg er vant til. Men det gjør ingenting- målet mitt er nådd; jeg får til å strikke hullmønster, og jeg blir nok å strikke flere sånne.

Jeg skal lære meg...

...å strikke hullmønster. Det har jeg hatt lyst til lenge, og jeg har lett som en gal på nettet for å finne et høvelig lett mønster på norsk. Engelske mønstre har jeg funnet i søkk og kav, men jeg klarer ikke å oversette til norsk samtidig som jeg skal strikke og følge mønsteret. I går kveld kom jeg imidlertid over dette mønsteret på sokker på Garnstudios sider, og etter å ha studert det en stund, fant jeg ut at dette måtte jeg da kunne klare. Så nå er jeg i gang. Etter å ha rekt opp fire ganger, tror jeg at jeg har funnet ut av det. I alle fall stemmer omgangene mine med det som står i mønsteret.

Leggvarmere.

Marion har bestilt seg nye leggvarmere. De gamle var så fillete at de hang nesten ikke sammen lengre. Ho hadde en idè om hvordan hun ville ha dem; ingen dill-dall og pynt, de skulle være svarte med ribbestrikk opp og nede, og de skulle være "litt" videre nederst. Ellers stod det meg fritt å velge garn og pinner. En fin anledning til å bli kvitt 3 nøster av Banco-garnet mitt, tenkte jeg og satte i gang med pinner nr 4,5. Resultatet ser dere her. Og Marion er fornøyd med sine nye, tykke leggvarmere.

Sokker til Vesla og årets første garnkjøp.

Enda et par Blueberry Waffle Socks. Til Vesla denne gangen. Ett nøste Superwash fra Europris og pinne nr 3,5. Nå for tiden er det sånne små ting som frister mest. Ting som blir fort ferdig, ting som jeg ikke behøver å tenke så mye for å lage.

På denne tiden av året er jeg bestandig mye trøtt. Etter flere måneder uten behov for noe særlig mer enn 4 timer søvn i døgnet, får jeg bestandig en periode i midten av januar hvor jeg bare hangler for halv maskin. Jeg er ikke syk, bare så usigelig trøtt hele dagen. Når kvelden kommer er jeg lys våken. Og sånn kommer det nok til å være i et par uker enda. Om 10-12 dager ser vi sola igjen etter 2 måneder i mørket. Da pleier jeg å få et større behov for søvn, og da kvikner jeg som regel til igjen. I mellomtiden får jeg strikke sokker og votter. Det er det eneste jeg har ork til nå.
Jeg har kjøpt litt garn til noen prosjekter jeg tenker på om dagen. Jeg fant noen spennende oppskrifter i mammas saker, og mens jeg tenker fikk jeg det for meg at det kunne være greit å ha garnet i hus i tilfelle inspirasjon og tiltakslyst plutselig skulle innfinne seg. Så får jeg håpe at jeg snart klarer å karre meg ut av ørska og livne til igjen.