Ferdig!

Mine Not Cable Socks er ferdige, og er allerede tatt i bruk. Strikket i Silja på pinne nr 2,5- en god del tynnere pinner enn jeg er vant til å strikke med, men det gikk fortere enn jeg hadde trodd. Neste prosjekt er Jaywalkere i Sisu Glitter, også på pinne nr 2,5. Men jeg har juksa litt og fått tak i ei oppskrift som er oversatt til norsk. Hvorfor skal man streve med engelsk når man ikke trenger det?

Opphørssalg....

...er det ikke lov å la passere. Garnbutikken på City- Garnnøstet- skal legge ned virksomheten, og i dag var jeg innom for å se om det var noe igjen som jeg kunne tenke meg. Joda, jeg fant 4 nøster Smart, 2 nøster Sisu glitter, 2 nøster Mandarin Petit og 4 nøster deilig , tynn Alpakka. Planer for garnet? Nja, ikke egentlig, men kjekt å ha. Alpakkanøstene blir kanskje løshalser til ungene, bomullsgarnet blir kanskje til kopptuer, Sisunøstene- tjah, kanskje Jaywalkers og Smart er alltids godt å ha.

En ferdig.

Jippi!! Etter mye om og men og opprekking og pinnebytte er en Not Cable Sock fra Sockbug ferdig. Bare to trådender som må festes, men jeg hadde det så travelt med å få tatt bilde og vise den frem.... Jeg har gjort noen justeringer, blandt annet fordi jeg ikke synes rillestrikket hæl var noe fint. Men det er min vurdering av saken. Ellers er jeg jammen stolt over å ha klart å tolke ei engelsk oppskrift såpass at det ble et presentabelt resultat av det. Sokk nummer to er allerede på pinnene, for nå er jeg sånn noenlunde i form igjen etter influensaen. Jeg er i hvert fall feberfri.

"Æ e varm....

...som ei glo. Synes sofaen e så god. Ligg å trives, ligg å trone. For æ har varm kakao, fjernkontrolln og Fantomet."

Jeg er syk. Jeg kan ikke huske sist jeg har vært så inn i granskauen nedsylta i influensa. Men grønn te med lynghonning og sitron, paracet, klinex og Doc er gode venner i en sådan tid. Og når man plusser på med litt lesestoff, så blir liksom ikke tilværelsen så ille. Godt det er helg snart....


Dette nådde jeg å pusle sammen før feberen tok kvælertak på meg i går formiddag. Toraders halssmykke av voksperler på wire og tilhørende øredobber.

Smykker.

I går tok jeg og ungene oss en bytur. Junior trengte badehette og litt småstuff i forbindelse med skolen, og når jeg nå en gang var i byen, så tok jeg meg en tur innom hobbybutikken "min". Jeg skulle bare ha et sett strømpepinner i tykkelse 2,5, men jeg kom ut derfra med voksperler, smykkelåser, wire og en underlig "nettingstrømpe" av sølvfarget metall som en av innehaverne hadde laget smykker av. Det så så spennende ut at jeg klarte ikke å la være å handle til to slike smykker som ble produsert i går kveld.(Øverste bildet.) Og når jeg var i gang laget jeg like godt ett sett med choker og øredobber i grønne voksperler på wire.

Alpakkasokker og litt til....

Jeg er ferdig med Marions alpakkasokker. Det var det femte paret på noen få dager, og nå er jeg så og si fri for alpakkagarn. Til dette paret gikk det med litt over ett nøste Silja og nesten ett nøste Alpakka.

Jeg har dristet meg til å prøve meg på ei engelsk sokkeoppskrift. Og jeg får det faktisk til. Med tynnere pinner og tynnere garn enn jeg er vant til. Det HAR sneket seg inn en feil i en av de første omgangene på mønsteret, men jeg nekter å rekke opp når jeg er kommet så godt i gang. Dette er bare en prøve, og hvis jeg noen gang blir ferdig, så skal jeg ha sokkene selv.

I lang tid har jeg surfet rundt på nettet og funnet masse fine sokker, men alle oppskriftene har vært på engelsk. På grunn av et handicap jeg har, så har det aldri vært aktuelt å prøve seg på engelske oppskrifter- til det har jeg hatt for lite tålmodighet og for liten konsentrasjonsevne. Jeg har rett og slett ikke klart å oversette oppskriftene til norsk på grunn av for mange ukjente uttrykk, og å strikke rett fra en engelsk oppskrift har vært uoverkommelig for meg. Jeg har prøvd mange ganger, men gitt opp før jeg har kommet i gang. Både oppskrift, garn og strikkepinner har fått gjennomgå for min frustrasjon over ikke å klare å tolke disse oppskriftene.

Mitt handicap heter ADHD, og denne diagnosen fikk jeg først i desember i fjor, 38 år gammel - etter en lang kamp med systemet, uvitende fastleger og en lang og grundig utredning og testing. I går fikk jeg endelig begynne på Ritalin, et sentralstimulerende middel som kan bedre konsentrasjonsevnen hos mennesker med ADHD- i tillegg til mange andre positive effekter..... og nå har en ny verden åpnet seg for meg. Jeg har klart i hvert fall dette mønsteret. Jippi!!! Kanskje det blir både jaywalker og andre mønstre etter hvert.

Alpakkasokker.

Dette har jeg holdt på med i helga. Nå er det ikke bare Gubbelille som har gode, myke, varme alpakkasokker. Tre par, ett til meg, ett til Junior og ett til Vesla er ferdige. De er strikket i Sisu og tynn alpakka på pinne nr 4,5. Det påbegynte paret i midten er til Marion, men jeg har gått tom for Sisu, så jeg erstattet det med Silja og pinner nr 5. Fungerer like godt, det.

Litt fremgang.

Nå begynner jeg å bli ganske lei denne saken her. Den er kjedelig og den er tung, og jeg har bare littegranne igjen....Men hva hjelper det når armene og skuldrene mine skriker i protest bare jeg tenker på den? Så det blir to omganger nå og da....

...og innimellom blir det strikket litt på denne. Bomullsgenser til meg selv i Mor Aase. Nå skal jeg straks dele av til for- og bakstykke.

Jeg måtte bare ha noe smått å strikke på som ikke krever så mye tankevirksomhet, så her er ett sett med ermer til en genser jeg skal strikke til Marion. To rett og to vrang absolutt hele veien- huff, hva har jeg begitt meg ut på? Men, men- sånn vil ho ha den, så sånn skal ho få den. Håper bare jeg har nok garn til å få den ferdig, for det garnet jeg strikker av, er nemlig gått ut av produksjon. Rose heter det, og er noe jeg har "arvet" fra mamma.

På mandagen hadde jeg noe av meget personlig karakter å feire. Derfor gikk jeg innom Garnnøstet og kjøpte meg to nøster med alpakka og to nøster sisu. Nå skal jeg ha gode, varme, myke, tykke og deilige ullsokker jeg også, nemlig. Litt luksus i hverdagen må man kunne unne seg på en deilig dag.

I dag har Vesla og dagbarna mine hatt karneval. Ei heks, ei prinsesse og en heffalump har løpt rundt og laget røre i hele dag. De har slått katta ut av sekken, og mesket seg med seigmenn og vingummi, boller og saft. Vi har hatt en koselig dag.

Veslas oppfinnsomhet....

...kan få et stakkars morshjerte til å gråte. Her er det synet som møtte meg en lørdags morgen jeg sto opp. Vesla hadde funnet ut at å stå opp på egen hånd kunne være morsomt. Og morsomt ble det visst da hun fant mammas strikketøy i kombinasjon med ei gjenglemt saks. Det ble noen ekstra tråder å feste på denne sokken, for å si det sånn. Min lille røverunge har en utrolig facinasjon for sakser, og hun finner stadig nye bruksområder for verktøyet: frynsene på filleryer og golvtepper, duker, stolputer, klær, hår, papirer, blomster...you name it. Men strikketøyet mitt er visst favorittsyslene hennes for hun har klipt i stykker opptil flere av sorten.

Vesla har også en forkjærlighet for å gjemme bort viktige ting som nøkler, mobiltelefoner, duppeditter til datamaskinen... ser det viktig nok ut, så er det borte før man aner ordet av det. Vi gikk og lette etter den bærbare hustelefonen i tre dager uten å finne den. Vesla hadde vært lur nok til å slå den av før hun la den inn under sofaen. Mobiltelefonen finner jeg ofte på de underligste plasser. Greit nok, jeg kan nok være surrete så det forslår, men mobiltelefonen min legger jeg bare ikke under teppet i dukkevognen hennes.

I går ettermiddag satt jeg og sydde, da det ringte på døren. Mens jeg var nede og snakket med den som ringte på, så Vesla sitt snitt til å snike seg inn på rommet der symaskinen står, og hun presterte å demontere så og si hele den greia som holder nåla på plass... i tillegg til at hun hadde klipt i stykker en god del sytråd. Hun elsker å skru på det som kan skrues på. Kjøkkenet ser temmelig rasert ut etter hennes herjinger med håndtakene på kjøkkeninnredningen. Hun liker å stå og skru på knottene til hun har skrudd løs håndtaket....og når det blir skrudd på igjen mange nok ganger, så holdes det til slutt ikke på lengre..... og jeg har mangen ganger stått med bare håndtaket i hånda når jeg skulle åpne ei dør. Måpende og lite lur i trynet....

Minstejenta vår kan drive en stakkar til vanvidd. Samtidig som hun er ei blid og glad lita tulle, som er veldig flink til å skryte uhemmet av morens ferdigheter både med strikkepinner, heklenål, symaskin og på kjøkkenet. Og som alvorlig bedyrer at når hun blir stor, så skal hun bli akkurat som mamma. Alle de rosende ordene hennes om mammas fortreffelighet og gode egenskaper, i tillegg til hennes meget kjærlige vesen, veier liksom opp for all ugagn hun klarer å gjøre. Jeg vil mest av alt gråte når jeg står midt oppi hennes ugjerninger, men når det verste oppstusset har lagt seg, klarer jeg heldigvis å le av det. Før eller senere vokser hun det vel av seg, men i mellomtiden har vi et himla liv med ugangskråka vår.

Nå er jeg mer fornøyd.

Nå har jeg gjort de forandringene jeg ville på veska, og jeg er adskillig mer fornøyd med den. Den henger mye penere over skulderen med to håndtak.

Veska er foret med vinrød chintz. Det samme stoffet er brukt i ett av hjertene på lomma og på innsiden av hankene.

Nærbilde av den utvendige lomma med applikerte hjerter.

Ny veske.

Dongerirestene mine får bein å gå på. Jeg har sydd enda ei veske, og denne gangen har jeg prøvd meg på litt applikasjon også. Hjertene og foret på veska er rester fra et gardinprosjekt for mange år siden. Jeg er ikke helt fornøyd med skulderreima, så jeg kommer til å gjøre en forandring på den. Veska ble veldig "åpen" med denne løsningen, så jeg kommer til å lage et håndtak på hver side av veska i stedet. Målene på veska er 35X35 cm, så det er ei ganske stor veske.

Varme sokker til min kjære.

Gubbelille trengte nye sokker, og så kaldt som vi har det nå, så trenger han varme sokker. Jeg hadde et par nøster alpakka liggende, men tenkte at alpakka er nok ikke slitesterkt nok til sokker selv om det blir varmt. Så jeg tok en tråd alpakka og en tråd sisu fantasy på pinne nr 4, og disse ble varme, ja. Nå er jeg så misunnelig på Gubbelilles varme, tykke, deilige alpakkasokker, at jeg må bare kjøpe mer alpakkagarn og strikke sånne til meg selv også. Jeg har nemlig prøvegått sokkene i all hemmelighet, og noe så mykt og deilig å ha på føttene ... sukk.

Deilig vintervær.

Endelig har vi fått skikkelig flott vintervær- ikke snør det og antallet kuldegrader er moderat. Så i dag har vi vært ute og kosa oss i flere timer. I går kveld kom en grei nabo med traktor og rydda gårdsplassen her hos oss, og han tok bare 250 kroner for jobben. Jeg er glad for det dobbelte, i hvert fall. Nå har jentene sneskavler høye som hus å boltre seg i, og jeg håper bare dette deilige været holder seg i noen dager. Bildet av tørkestativet tok jeg med for å illustrere snømengdene. Kommer det mer snø nå, så forsvinner det vel....

Stitchery og flere smykker.

De siste dagene har jeg gått gjennom alt jeg har av stoffer, og jeg fant en god del rester som jeg tenkte kunne brukes til å lage små broderier- til vesker, puter, grytekluter ol. Jeg har såvidt prøvd ut denne måten å brodere på- stitchery kalles det visstnok. Ole Brumm- motivet fant jeg i en av ungenes barnebøker, mens blomstermotivet har jeg tegnet på frihånd. Ikke noe avanserte greier, men utfordring nok for meg som ikke har så mye trening.

Og mens jeg var i siget med perlene, lagde jeg like godt et sett til med halssmykke og øredobber. Denne gangen med gullfargede og grønne perler. Fargene på bildet lyver litt- vet ikke om det er den røde duken jeg har brukt som bakgrunn, eller om det er det dårlige lampelyset nå seint på kvelden. Kanskje en kombinasjon....

Perler.

I dag har jeg kosa meg med mitt begrensede utvalg av perler. Jeg har ikke vært så ivrig på å lage smykker tidligere- har faktisk bare laget tre smykker før, så jeg har ikke gått til anskaffelse av så mye materiell heller. Men litt klarte jeg å lage: Øverst ligger det fire sett med maskemarkører som jeg lenge har hatt planer om å lage. Og når jeg var så godt i gang lagde jeg meg like godt et sett med halssmykke og øredobber av små gullfargede perler og hjerter på smykkevaier. Koselig tidsfordriv på en morsdag.

Som en hilsen til alle mine medsøstre på morsdagen vil jeg sitere en koselig sms som jeg mottok fra en god venninne i dag: "Noen mennesker er som et lys i mørket. De er en del av hjertet og er mer verdifulle enn alle verdens edelstener. De kalles mammaer, og du er en av dem. Ha en god morsdagshelg. Hilsen fra en mamma til en annen mamma." Denne ble videresendt til min mamma.

Leggiser til Marion.

Leggisene til Marion er endelig ferdige. Den ene har ligget ensom i kroken siden i september fordi det var lite inspirerende å strikke to rette og to vrange så lenge. Nå er paret ferdig, og hjørnebordet i kroken min ser slik ut nå:

Ryddig, hva? Nå er det nesten så man er nødt til å begynne å lagre opp nye prosjekter her, for Gubbelille er himla forfær. Men jeg er nødt til å fortsette å være standhaftig en stund til, ellers blir aldri genseren til min kjære ferdig. Det er nemlig den som er nestemann ut....Måtte jeg bare få styrke til å holde ut til "the bitter end".

Sjalet er ferdig.

Endelig. Dette har tatt tid. Jeg begynte i oktober og i ettermiddag fikk jeg festet alle tråder og satt på frynsene. Sjalet måler 300 cm fra spiss til spiss, og høyden fra nakken og ned er 130 cm- uten frynsene. Heklet i Ombelle og oppskriften har jeg funnet i Familien nr. 24/2005.

Nærbilde av mønsteret.

Nå ligger det tre ting igjen på hjørnebordet mitt. To gensere og et par leggvarmere. I kveld etter at ungene har lagt seg, begynner jeg på leggvarmer nr 2. Da har jeg bare mareritt- prosjektene mine igjen. Og jeg akter ikke å gi meg før de er borte, de også.

Ny BoogaJ- veske

Denne veska er strikket på bestilling. Hun som skal ha den har selv valgt ut farger, både på selve veska og på pynten. I tillegg ville hun ha en klaff som kan lukke veska helt, og etter en del funderinger fant jeg ut at jeg måtte gjøre det på denne måten. Så håper jeg bare veska faller i smak.

Æ kain sy!

Her er veska ferdig. Og jeg er godt fornøyd med den. Til å være første gangen jeg har sydd noe ut i fra min egen idè, synes jeg det ble bra. Jeg er nesten litt stolt. Det som er mest morsomt med dette prosjektet er at det har ikke kostet meg ei krone- utenom strømmen jeg har brukt til symaskinen. Så og si alt er gjenbruk. Det eneste som ikke har vært brukt tidligere er de turkise satengbåndene. Dem har jeg fått hos min mor. Jeg hadde nemlig ikke lyst til å investere i masse dyre stoffer og materiell i tilfelle hele prosjektet gikk i dass, så da ble det å bruke det jeg hadde.

Jeg har til og med sydd for i den. Ringene jeg har brukt til å feste hankene er ringer til oldemorsstenger hvor klipsen er tatt bort.Nærbilde av lukkemekanismen. Perleklase på vokset lintråd som træes gjennom ei hempe på andre siden av veska.

Dette prosjektet har befunnet seg på planleggingsstadiet i flere uker. Fremgangsmåter har vært tenkt ut, forkastet, nye er tenkt ut og godkjent. Trinn for trinn har jeg funnet ut hvordan jeg måtte gjøre det for å få et best mulig resultat. Og i mål kom jeg til slutt. Nå lurer jeg litt på hva jeg skal prøve meg på å sy neste gang. Jeg har veldig lyst til å prøve meg på en enkel løper til stuebordet, så jeg blir vel å gå i tenkeboksen igjen, jeg.

Nye blader og mer garn.

Ungene og jeg har vært på bytur i dag. Junior og Vesla har begge to hatt bursdag ganske nylig, og i den forbindelse fikk begge to litt penger som de ville kjøpe leker for. Så nå sitter de og er veldig opptatt av In my pocket- katter og skumle Lego-roboter.

Mor i huset fikk seg også noe nytt- Kreative kvinner og garnet jeg trenger for å gjøre ferdig ett stort hekla sjal og en hvit bomullsgenser. Bladene ser ut til å inneholde mye sy-stoff, og det passer jo utmerket nå som jeg har tatt symaskinen i bruk. Kanskje jeg finner inspirasjon her? Jeg har ikke nådd å kikke i bladene ennå, men når Gubbelille har tatt på seg ei ekstravakt med bussen i kveld, så får jeg vel tid nok til å studere innholdet i bladene.