Og jeg har bestemt meg for å lære meg å sy. Her har en av Marions avlagte dongeribukser blitt til ei stor og romslig strikketøyveske. Helt forøyd kan jeg ikke si at jeg er, men til å være første skikkelige forsøk på å lage noe med symaskinen, er det greit nok. Symaskinen min blir stort sett brukt til å reparere Juniors bukser og falde gardiner, men etter denne økta med sprettekniv, saks og knappenåler er det mye mulig at pensjonisttilværelsen for min 18 år gamle Singer er langt unna enda. Akkurat nå er det så mye jeg kunne tenkt meg å lære.... (Åkledet som henger bak veska har min mor laget.)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Bare vent til jeg finner ut av hvor du bor...da skal det nok bli garnslanking..hehe..Bra missunelig på lageret ditt...Selv har jeg enda ikke blitt så bitt av strikkebasillen at jeg har store lagre...Men litt har jeg nu.
Denne veska var den fineste, syns jeg.
Legg inn en kommentar