Hoi sann.

Her går det i hundre for tiden. Jeg skulle ønske at døgnet hadde flere timer. I og med at jeg er menneskelig, så må jeg jo sove også, men nå for tiden har jeg nesten ikke tid til det. Jeg tilbringer dagene på høyskolen, ivrig opptatt med keramikk. Av og til glemmer jeg nesten å spise i løpet av dagen. Og kaffepausene vi bevilger oss blir brukt til skravling og strikking. Selv om studiet jeg går på er et deltidsstudie, er jeg på høyskolen hver dag. Jeg og tre andre benytter oss flittig av den muligheten vi har til å lære mest mulig- gjennom å bruke de tilbudene høyskolen har. Keramikksal, lesesal, trådløst internett, kafeteria, bibliotek og bokhandel. Alt ligger under samme tak.

Men selv om skolen, Dillaungene og Gubbelille krever mye av min tid, så får jeg faktisk laget noe hjemme også. Timene etter at ungene har lagt seg tilbringes stort sett i godstolen foran tv'en med et strikketøy i hendene. Tv'en er ikke det som får mest oppmerksomhet, da. Da slapper jeg av og henter krefter til en ny dag. At jeg samtidig får gjort noe nyttig er jo flott.

Raku, strikking og hekling.

Dette var gøy, gitt. Disse tingene er laget med en spesiell glaserings- og brenningsteknikk som heter raku. Det er en eldgammel teknikk som opprinnelig stammer fra Kina. Rakuboller ble tradisjonelt brukt til teseremonier, men etter at vi europeere lærte oss denne teknikken brukes den til så mangt.

Til rakubrenning bruker man en spesiell leire tilsatt chamotte- tørket og knust leire. Dette gjør leiren sterkere. Det trengs siden brenningen utsetter steingodset for harde påkjenninger, og tingene har lett for å sprekke i stykker underveis. Man bruker spesielle glasurer basert på metaller som jern, kobber og kobolt. Det som er så morsomt med disse glasurene er at man aldri vet helt sikkert hvordan fargene blir etter brenning. Brenningen foregår utendørs i en spesiell type ovn, og for å få frem forskjellige effekter av glasurene bruker man organisk materiale (som f. eks. sagflis og vann).

Det blir for innfløkt å forklare alt om rakubrenning her, men har du anledning til å delta på en innføring i rakubrenning, så anbefales det virkelig. Jeg er blitt helt fascinert av det utrolige fargespillet i glasurene (som dessverre ikke kommer skikkelig frem på bildene).

Til tross for at jeg tilbringer mye tid på keramikksalen på høyskolen får jeg tid til andre ting også. Her er genseren til Junior blitt ferdig. Raglanfelling, garnet heter Cocoon, er 100% ull og genseren er strikket på pinner nr 7.

Vesla har også fått seg ny genser. Denne er strikket fra halsen og ned. Første gang jeg har prøvd denne måten å strikke genser på, og det gav jammen mersmak. Absolutt ingen montering og genseren kan forlenges uten problemer etter hvert som Vesla vokser. Strikket i det nye garnet fra Europris, Oda på pinner nr 6. Til å være 50% acryl var garnet utrolig godt å strikke med.
4 nye vaskekluter og et heklet gjestehåndkle til å ha på gjestetoalettet. Vaskeklutene er strikket i to forskjellige garnsorter. Den hvite er i Punto og de tre andre er i Svale. Gjestehåndkleet er heklet av det billiggarnet fra Liedl, og jeg er litt spent på hvordan det egner seg til sånne ting. Det er jo ikke ren bomull.

Javisst.....

...jeg skjønte jo at jeg ikke kom til å klare å la være å vise bilder. Dette er en prøve jeg har laget. Læreren vår forlanger at vi skal lage masse forskjellige prøver i forskjellig leire og forskjellige teknikker når det gjelder dekor. Her har jeg brukt terrakottaleire, begitning og sjablong av avispapir.
Flere prøver. Til venstre har jeg brukt terrakottaleire og tre forskjellige farger på begitningen. Jeg har brukt en metallpinne til å dra litt av begitningen i "krusedullene" mine utover. Til høyre er det brukt hvit leire, dekket med begitning i en grunnfarge og små prikker spredt utover med en stiv pensel. Fargene forandrer seg etter råbrannen.
Her er mine første forsøk på å lage noe som kan ligne en bruksform. Til venstre en skål i hvit leire og plateteknikk, og til høyre en kopp i terrakottaleire og hånddreiing. Den teknikken sleit jeg en del med, og resultatet synes jeg ble så som så. Men det er jo første forsøk...det kommer seg vel med litt øvelse:-).
Denne ble jeg skikkelig førnøyd med. Et fat i terrakottaleire. Etter hvert skal denne males med begitning før den råbrennes, glaseres og brennes en gang til.
Denne skal kun ha glasur på seg. Terrakottaleire, plateteknikk og relieffdekor i bunnen og oppe langs kanten. Jeg gleder meg til å se hvordan glasuren oppfører seg sammen med relieffdekoren.

Ingenting av det vi har laget er brent enda. I første omgang blir det spennende å se om tingene sprekker under råbrannen. I så fall har jeg lagt ned mye arbeid og mange timer til ingen nytte.... :-/. Enn så lenge må jeg vente og se. Og spenningen stiger til uante høyder.

Lite å vise frem.

Ja, siden sist har det vært smått med produksjon her i dillahuset. To vaskekluter og et gjestehåndkle er ikke mye å skryte av..... Jeg har ikke festet trådene engang....

Dagene mine har vært travelt opptatt med forelesninger på høyskolen, og arbeid på keramikkrommet der. Ja, jeg er begynt å studere igjen- Kunst- og håndverk. Og jeg stortrives. Første samlinga inneholdt teori og praksis innenfor emnene tegning og keramikk. To felt jeg aldri har hatt spesiell interesse for. Men spesielt det å arbeide med leire er noe jeg godt kunne tenkt meg å lære myyyye mer om enn det vi kommer til å gjøre på dette studiet.

De siste dagene har jeg menget meg med terrakottaleire, hvit leire, papirleire, begitning og glasurer....og jeg får det til, synes jeg. Det å føle at man mestrer de forskjellige teknikkene er en vidunderlig følelse, og av og til er det nesten sånn at jeg ikke har lyst til å avslutte for å dra hjem til dillahuset, dillaungene og dillamannen og lage middag og alt det kjedelige der.....:-)

Bilder? Jeg har egentlig ikke tenkt å vise frem noe før alt er ferdig brent, dekorert og glasert og alt. Men kjenner jeg meg selv kommer jeg vel ikke til å klare å la være. Men det får i alle fall bli seinere. Jeg har nemlig ikke fotografert noe enda. Så dagens innlegg blir bare en liten situasjonsrapport uten bilder. Kjedelig, hæ?

Hekling er gøy.

Og jeg har fått mer og mer lyst til å hekle i det siste. Det er mange år siden sist jeg har heklet en duk, og etter den siste ommøbleringen her i dillahuset har jeg savnet en rund duk til det lille, runde bordet i tv- kroken vår. Nå har jeg fiksa den biffen.

Mønsteret er noe jeg har hatt liggende i mange år- kjekt å ha, tenkte jeg da jeg bladde gjennom et gammelt ukeblad hjemme hos mamma. Med andre ord var det ikke noe jeg hadde akutt lyst til å hekle der og da.... Men samlemanien min reddet meg atter en gang, så når jeg fikk lyst til å hekle en passe stor og rund duk, så hadde jeg oppskrifta tilgjengelig. Garnet jeg har brukt er det billige bomullsgarnet fra Liedl. Det var ikke så dumt å hekle med, det garnet. Litt tykt til duker, egentlig, men jeg syntes det fikk duge. Jeg er da ikke noen garnsnobb, jeg, så prisen på garnet betyr ingenting. Duken kosta meg den nette sum av kr 6,66 siden jeg betalte 10 kroner for 3 nøster og brukte 2 av dem.

Her i dillahuset drives det forøvrig med kaoskontroll for tiden. Rydd, sorter og kast er mitt motto nå om dagen. Skap og skuffer blir tømt, og alt som ikke har vært i bruk det siste året går en heller utrygg tilværelse i møte. "Kast"- haugen blir stadig større, noe skal gies bort og alle beboerne i dillahuset blir mer og mer fornøyd over vår nye organiserte og ryddige hverdag. Måtte bare energien og iveren vare til kjelleren også har fått en gjennomgang.....