Dette er virkelig noe av det flotteste hjemmelagede møbel jeg har sett, og jeg vet at det ligger mange arbeidstimer bak det. All ære til Rita, ei flott, kreativ jente med humør og stå-på-vilje.
Mitt lille nøkkelskap blir jo ganske så anonymt når man sammenligner:-). Så langt er jeg kommet med det. Taket er ikke montert fast enda, men jeg regner med at jeg skal få gjort ferdig mesteparten i løpet av helgen. Det skal males og monteres ferdig, og så skal jeg lage et rundt felt med glassmosaikk over den midterste buen. Jeg er egentlig storfornøyd med at jeg har fått alle sider og vinkler til å passe sammen. Jeg sleit veldig med å få hullene til tretappene som skulle feste delene sammen, til å passe overens. Hvis ett hull ble forskjøvet med bare 1/2 mm, ville ikke delene passet sammen. Nøyaktighet er visst alfa og omega med denne typen arbeid. Tre er et fast materiale som man ikke kan "trikse" med hvis man er unøyaktig med målene.
Jeg er ferdig å strikke genseren min. Jeg holder på å feste noen tråder, så kommer jeg til det vanskelige. Klippe opp til ermehull. Jeg gruer meg- tenk hvis jeg gjør noe feil? Men jeg har bestemt meg for at jeg skal gjøre det selv. Før eller senere må jeg jo lære meg dette. Jeg kan jo ikke løpe hjem til mamma hver gang. Men jeg regner med at telefonlinjen mellom oss kommer til å gløde:-)
2 kommentarer:
WOW, jeg er rå imponert.. dette er noe jeg aldri hadde kunnet lage selv,men utrolig gøy å se at andre har evnen til dette. Pappa var veldig flink i sin tid.
Itzak ønsker deg en god helg.
Utrolig hva enkelte klarer å trylle fram med helt enkle materialer. Gøy og inspirerende å få følge med på prosessen.
Nøyaktighet er viktig ja, og så det å huske at tre er et levende materiale. Når det blir for høy luftfuktighet (for mye klestørk i stuen, hehe..) går ikke dørene på speilskapet mitt igjen.
Legg inn en kommentar