...hele helga. Begge de to små har vært syke hele helga. Junior begynte allerede på torsdagen med hosting, nysing, snørr, tårer og feber opp i nesten 40.... Så han holdt seg hjemme fra skolen både torsdag og fredag. Fredags ettermiddag fulgte Vesla etter, og siden Gubbelille har hatt vakt i helga og fikk langturer både hit og dit, ble det som vanlig min jobb å tørke snørr, måle feber og sørge for at passelige doser med rhinox, paracet og hostesaft ble inntatt. Og løpe frem og tilbake med drikke og frukt, riste puter, hente bøker og leker og ellers sørge for at begge to hadde det de trengte.
Så nå synes jeg det er bra at helga er over, Junior er såpass frisk at han er på skolen og det er bare Vesla som snørrer og hoster litt. Gubben har fri i ettermiddag, så jeg skal legge inn en søknad om et par timer fri så jeg kan ta meg en laaang spasertur i det deilige vårværet vi har. For nå har jeg knapt nok vært ute i frisk luft på nesten fem døgn.
Tidligere fikk jeg en og annen mulighet for litt frisk luft uansett hvordan ståa var her hjemme. For jeg måtte nemlig ut en og annen tur for å nyte min Prince gold. Men nå har jeg slutta å røyke *stolt som en hane*. Joda, jeg vet det. Jeg har vært veldig bombastisk og sta når det gjelder den røykinga mi. Var det en ting denne tøtta ikke skulle finne på, så var det å slutte å røyke. Tanken på å miste den vennen jeg var aller mest avhengig av fikk meg til å hyperventilere, og alt peset jeg har gjennomgått fra min nærmeste familie det siste året har gjort meg trassig som en treåring. Av fem søsken var det nemlig bare meg igjen som røkte- og vi har vært storrøykere alle fem. For to måneder siden sviktet til og med Gubbelille meg og la røyken vekk.
Lillesøsteren min fikk livmorkreft sist sommer og måtte fjerne livmoren, og nå ser det ut som det går samme veien med min andre lillesøster. Hun har ikke fått svar på alle prøvene enda, så vi vet ikke hvor langt det har gått. Moren min fikk brystkreft 56 år gammel og måtte fjerne det ene brystet. Og på min mors side av familien finnes det så mange forskjellige eksempler på kreftformer som har hatt døden som resultat- både mage-, tarm-, lunge-, livmor- og brystkreft er godt representert.
Her om dagen var jeg hos legen og fikk tatt celleprøver fra livmoren, og legen kunne bekymret fortelle meg at jeg har en kul på livmorhalsen. Han kunne ikke si hva det var- om det var god- eller vondartet, så han kom til å henvise meg videre til gynekolog. I mens må jeg bare gå her og vente og prøve å holde humøret oppe på meg selv og familien. Det er lettere sagt enn gjort, for i en sånn situasjon er det ikke så greit å holde kontroll på tankene. Jeg prøver i hvert fall å holde humøret oppe- og galgenhumoren min får virkelig kjørt seg nå for tida.
Da jeg sto ute på trappa og tok meg en røyk dagen etter denne beskjeden, tok jeg meg selv i å stå der og planlegge ordlyden i min egen dødsannonse, og jeg fikk nesten sjokk. Der og da bestemte jeg meg for at nå hadde jeg tatt min siste sigarett. EN god ting skulle komme ut av dette, jeg skulle benytte anledningen å slutte for ever og alltid. Nå har jeg vært røykfri i fem dager. Jeg skal ikke påstå at det har vært fem dager uten det minste spor av røykesug, men det har faktisk vært lettere enn jeg hadde trodd. Så hvorfor i huleste har jeg ikke klart å slutte de x antall gangene jeg har prøvd før? Kanskje overrumplingstaktikken min virket. :-)
Da var jeg ferdig med det ene ermet på genseren min. Nå må jeg bare strikke ett til, så har jeg gjort unna det verste. Men så var det det med å strikke to like ting. Det har aldri vært min store styrke akkurat. Vanligvis synes jeg det er dønn kjedelig å strikke ermer, men dette synes jeg var direkte morsomt så kanskje det er håp for det andre. Kombinasjonen av struktur- og mønsterstrikk gjør at arbeidet er spennende å holde på med, og derfor går det egentlig fort unna.
Her er nærbilde av mønsterborden øverst på ermet. Det synes godt at jeg ikke er så erfaren med å strikke med flere farger. Men man må jo øve på det for å bli flink, og jeg har nok ikke funnet den riktige teknikken enda. Det kommer nok etter hvert som man får mer erfaring. Jeg er såre fornøyd med dette i alle fall.
