Ka i hulaste....(et innlegg som egne sæ best på nordnorsk)

...har ho lilletæva funne på no- va det første æ tenkte da æ reiste mæ fra stolen æ hadde sotte i og sett nyhetan på NRK1 i kveld. Og oppdaga stolen som va pent trekt inntil den høge benken æ har strikketøyet mitt ligganes på når æ ikke strikke- eller hekle for den saks skyld. Mine bange anelsa da æ oppdaga den røde saksa som formelig lyste imot mæ slo til med full kraft: Lilletæva hadde vært på tokt i et ubevokta øyeblikk, og tunikaen æ va nesten ferdig med va klipt i stykka på opptil flere plassa, det turkise Mor Aasegarnet som æ har veldig bruk for va klipt over på flere plassa og banderolen på ett nøste svart Mor Aase va klipt i filla.....
....så her e resultate av to dagers hekling..... Æ hadde så løst til å begynne å grine- tåran sto i øyan mine, men æ klarte å svelge og blinke dem unna. Æ vet ikke om æ har ork til å begynne på nytt igjen, så det her prosjektet går vel mest sannsynlig i glemmeboka...... Eller kanskje det skal i "Minneboka for Veslas Emilstreker...." Det e vel på tide å begynne å lage den boka, æ har ihvertfall nok stoff til å skrive flere bøker selv om tausa bare e 4 år. For e det nån som kan finne på "galgjørarstreka" så e det lilletæva mi.


Æ og ho lilletæva har inngått en avtale om at når ho har løst til å klippe, så kan ho komme å spørre om å få et garnnøste som æ ikke har bruk for (for restegarn har man da i søkk og kav) i steden for å klippe sund det æ holde på å lage. Men så mye va den avtalen verdt....*sukk* Så det e vel bare å bite det i sæ, og begynne å låse inn saksa igjen. Det e tungvindt å måtte ha det sånn med et verktøy æ har bruk for både titt og ofte, men må man, så må man.....

Kameraet er kommet hjem.....

...fra heisatur i Russland sammen med denne gjengen- Alias Ellen. Gubbelille spiller trommer i bandet som spiller egenkomponert musikk med samisk "touch". Vokalisten synger på både samisk og engelsk, og de har gitt ut en CD for ikke så lenge siden. Gubbelille står helt til høyre med hvit skjorte og solbriller.....


Til helga går turen til Skippagurra og spillejobb der, og da blir jeg med for da er barnevakta vår tilgjengelig igjen. Kanskje vi tar oss en tur til Nesseby for å besøke søskenbarnet til Gubbelille og samboeren hans. Hun driver med mye rart av håndarbeid bl. annet toving, sying av geiteskinn og litt samisk håndverk, og det hadde vært kjempemorsomt å se litt av det hun driver med.

Og mens Gubbelille har vært på tur, har jeg vært hjemme og kosa meg med nyyyydelig sommervær (bortimot 25 varmegrader), lettkledde unger og kos og bading i 1000-litersbassenget ute på terassen. Og jeg har strikka og hekla. Sommertoppen min i turkis og svart Mor Aase ble litt kjedelig å holde på med, så jeg måtte begynne på en hekla tunika i Mandarin Petit til Vesla for å få litt variasjon. Begge prosjektene er uten oppskrift, jeg bare strikker og hekler ut fra bilder jeg har oppi hodet mitt (som forøvrig inneholder mye annet rart som venter på å få se dagens lys).

Nå har imidlertid temperaturen sunket til bedrøvelige 13 grader, så i dag må jeg ta meg en dag med husarbeid. Vaskemaskinen har stått i tre dager og hybelkaninene gjør snart statskupp her, så i dag må støvsuger, mopp og støvklut prioriteres. Berget av skittentøy i vaskekjelleren har økt kraftig i takt med isspising og lek i det grønne, så nå må noe drastisk gjøres. Ha en fin uke alle sammen.

Gressenke.

Jepp. Det er det jeg er i fire dager fremover nå. Gubbelille spiller trommer i et band som kaller seg "Alias Ellen", og nå er de reist til Petrosavodsk i Russland (Karelen) for å spille på en festival der. Jeg kunne absolutt tenkt meg å vært med (for det var nemlig meningen), men barnevakta meldte avbud. Heldigvis i tide før man hadde brukt tusenvis av kroner på pass og visum..... Så da sitter jeg her, da. *snufs* Ungene er kresne på barnevakter over flere dager, og de eneste som blir godtatt er svigermor og samboeren hennes. De stiller som oftest villig opp, men denne gangen ble det kræsj.... Nåh, jeg overlever vel. Og neste helg er det spillejobb på festival i Skippagurra. Dit blir jeg med, men jeg kan ikke tenke meg at Skippagurra kan skilte med like mye kultur og fremmedartethet som Petrosavodsk......


Gubbelille har tatt digitalkameraet med seg, så jeg får ikke fotografert noe heller i helga. Jeg nådde så vidt å tømme kameraet for bilder og legge dem inn på dataen, så det eneste jeg får vist frem på noen dager er paret med regiasokker som jeg har gjort ferdig. Ja, ja. Dem var jeg i hvert fall heldig med, for de ble helt like, jo. Og de havner i skuffen med julegaver. Jeg har en gammel tante som elsker hjemmestrikka ullsokker, og siden hun sitter i rullestol på et pleiehjem får hun nok mye glede av dem.....


Da er det bare igjen å ønske alle lesere en riktig god helg. Kanskje jeg har noe nytt å presentere på søndag når kameraet er vel hjemme igjen.

Vesla er glad....

...for den nye kjolen. Både den og hårbåndet passet perfekt til henne, og jenta mi stråler som en sol. Det er så morsomt å lage ting til denne jenta, for hun blir så utrolig glad for alt hun får. Til og med et par ullsokker av den enkleste sorten blir mottatt med jubel. Jeg kan ikke huske at hun ikke har blir glad for noe av det jeg har laget til henne...jo, en gang strikket jeg noen svarte ullsokker av noen smårester Smart som var blitt igjen etter at jeg hadde strikka ullsokker og lue til Gubbelille. Den eneste jeg visste om som kunne passe de små lestene, var Vesla, men da hun hørte at de var til henne kom det kort og kontant: "Æ vil ikke ha dem. For æ like ikke svart, æ like bare rosa!" Men hun har brukt dem i ettertid selv om hun ser litt betenkt ut hver gang jeg kommer drassende med små, svarte ullsokker i Smart....

Ferdige småting.

Dette har jeg holdt på med i helga. Vi har jo vært hos svigermor og feira bursdagen hennes, og når jeg har fri fra husarbeid og gjøremål her hjemme blir jeg veldig rastløs...og da går strikkepinner og heklekrok varme. Så jeg har strikket ett par små sokker med hekla kant til Vesla, to hårbånd med samme hekla kant som kjolen og sokkene og ei hekla lue. Jeg har brukt både Mor Aase bomull, Tuva og Ida strømpegarn- strikkepinner nr 3 og heklekrok nr 3,5 til alt.

Kjoler.

Kjolen jeg har strikket til Vesla er ferdig. Og jeg har sydd om en annen kjole som var blitt litt i korteste laget. Man kan komme langt med sprettekniv, litt satengbånd og litt engelsk blonde (tror jeg det heter). Etter en halvtime ved symaskinen kan kjolen brukes en sommer til.

Nærbilde av bærestykket på den kjolen jeg har strikket. Kjolen har egentlig vært ferdig i noen dager, jeg har bare somla med å bestemme meg for om jeg skulle lage 50 små blomster og sy fast over hele skjørtet, eller om jeg skulle nøye meg med 10 langs nederkanten. Jeg ble overmannet av et anfall av latskap og gikk for det siste alternativet. Og i siste liten ble det hvite båndet i livet byttet ut med et rosa. Det blir spennende å høre hva Vesla synes om kreasjonen min, men det må jeg vente med til vi kommer hjem på søndag. I mellomtiden skal jeg gjøre ferdig hårbånd og små hvite bomullssokker med blondekant som skal høre til kjolen.

Nå tar jeg fri fra blogginga noen dager og reiser til Øksfjord for å være med på siste del av 60-årsfeiringa til min svigermor. Marion har jobb denne helga, så hun blir hjemme. Og jeg regner med at hun skal feire sin siste eksamen (muntlig eksamen i fysikk- hun fikk 4 og er stolt som en hane over det) med en tur på byen sammen med gode venner. 12 års skolegang er over og nå venter "the real life" et sted der ute. Hun har enda ikke bestemt seg for om hun skal starte på videre studier med en gang, eller om hun skal ta seg et jobbeår. Fast jobb har hun fått, men enda går det vel noen uker før hun får vite hva hun er kommet inn på av høyskole- eller universitetsstudier. Og kommer hun inn på noe hun har veldig lyst til å studere, så blir det vel til at hun flytter hjemmefra til høsten. Det de kunne tilby av studier på høyskolen her i byen fristet ikke, så det blir vel enten Tromsø, Trondheim, Bergen eller Oslo som blir neste stoppested. Hønemora her hjemme må nok bare innse at lillepia er blitt voksen.... :-)

Arbeidsrommet mitt....

...har fått seg en opprydding. Utrolig hva man får gjort når man ikke har ungene i fingrene hele tiden. Her sitter jeg altså og filulerer på maskeantall og omganger, garn og pinner- eller jeg syr. Symaskinen min er en 18 år gammel Singer. Den gjør nytten sin selv om det ikke er masse finesser og stæsj på den. Men jeg regner med at ønsket og behovet for noe nyere og bedre kommer til å melde seg etter hvert.


Hyllen over arbeidsplassen inneholder mye rart. I de to plastkurvene har jeg alt jeg har av perler og smykkedeler. Garnet som har plassen sin her er bomullsgarn (Mor Aase, Tuva, Bomull Sport, Løve bomull, Mandarin Classic og Mandarin Petit) og diverse effektgarn som Funny, Tindra (svensk), Orkidè, Popcorn, Pelican, Chili og Fancy- Bouclè. Her oppbevarer jeg også alle oppskriftene og mønsterheftene jeg har samlet opp gjennom årene, men som jeg sjelden bruker i sin opprinnelige form. Mønstersamlingen min fungerer mer som en form for inspirasjonskilde- for jeg kan godt finne på å ta litt fra en oppskrift og litt fra en annen og resultatet blir som oftest noe unikt som ingen andre har.

Og her er en del av garnlageret mitt. I øverste hylle er det kun Sport ullgarn (fra Europris). I hylle nr 2 har jeg Vestlandsgarn, Mor Aase tovbart og Artic. I hylle nr 3 har jeg raggegarn, Bingo,Superwash fra Europris, Anna, Kid mohair og noen nøster av det billiggarnet som Nille solgte for en tid tilbake. I den nederste hyllen ligger det Safir, Cortina, Iglo, pt3, Topp t'tå og Smart. I skapet under ligger det Vamsegarn, Banco, og en del "spesiellt" garn (Sissi, Rose, Scala, Mohair Lux, Soft Mohair, Ombelle, Kool Kidz, Zafiro, Cool flamme og div. Pingouin- garn som er gått ut av produksjon). Der ligger også alt jeg eier og har av tynt strømpegarn sånn som Nagano, Sisu, Silja og Ida.

Her er det snakk om fullstendig kontroll på hva man har og hvor man har det. Merkelig nok er det bare på dette området jeg har sånn kontroll- ting ellers blir rett som det er borte for meg, og jeg kan gå i dagesvis og lete etter neglefila eller kaffekoppen..... Men på arbeidsrommet har jeg oversikten på både garn og stoff.

Nytt stash.

I dag har jeg vært på shoppingtur alene. Gubbelille og ungene er dratt utover til Øksfjord for å feire svigermors 60- årsdag, og jeg og Marion regjerer alene hjemme. En sånn anledning til å få gå på shoppingraid i hobbybutikkene i byen kan man ikke la gå fra seg, og i fred og ro har jeg handlet garn, bambusstrikkepinner, stoffer, sytråd, satengbånd, tøymerker til dekor av klær, nåler til symaskinen, strikk i diverse tykkelser, blondebånd, trykknapper, borrelås og enda noen nøster med garn....

Det turkise og sorte Mor Aase bomullsgarnet er jeg allerede i full gang med å forvandle til en topp til meg selv. Jeg hadde ett nøste turkis fra før av, og startet friskt og freidig med en ide som datt inn i hodet på meg som lyn fra klar himmel. Tanken var at jeg heeelt sikkert fikk tak i mer av den fargen på Rema1000, og stor var overraskelsen da jeg fant ut at de bare hadde tre nøster turkis igjen...og ingen visste når de fikk inn mer. Så da måtte jeg improvisere litt og kombinere de totalt fire nøstene turkis med noen noster sort. Turkis og sort må da bli en flott kombinasjon. Problemet mitt NÅ er at jeg må rekke opp en god del fordi toppen ser ut til å bli for liten..... jeg har jo som vanlig ikke noen oppskrift på herligheta og denne gangen har jeg beregnet litt feil. Sånn går det ofte når jeg ikke lar ideene modnes godt nok før jeg går i gang.

Men først har jeg en nusselig kjole å gjøre ferdig. Selve kjolen er ferdig, men jeg skal ha bittesmå, rosa og gule hekla blomster strødd over skjørtet og det er litt av et tålmodighetsarbeid. Muligheten for at det bare blir en runde rundt nederst på skjørtet er stor, for tyyynt garn og heklekrok 0,75 er ikke akkurat min favoritt. Jeg må tenke litt på saken, og imellomtiden knoter jeg vel sammen noen småblomster.....

Sommerkjole til Vesla.

I helga har vi vært på tur. Vi har tilbragt noen dager på Gubbelilles hjemplass, Øksfjord. Fredags ettermiddag satte vi oss i bilen og kjørte de 12 milene utover, og søndags ettermiddag kjørte vi hjem igjen. I løpet av helga er jeg kommet så langt på sommerkjolen til Vesla. Jeg strikker og hekler den av Mor Aase bomullsgarn og pinner og heklekrok nr 3. Mønsteret befinner seg i hodet mitt :-)

Grunnen til at vi egentlig dro utover var at Junior er begynt å sparke fotball, og han skulle delta på sin aller første fotballturnering. Så lørdagen var fullstendig viet fotballkamper og moro på Vassdalen stadion. Junior koste seg skikkelig, og syntes det var gøy å spille så mye fotball. Dessverre var batteriene på fotoapparatet flatt, så vi fikk ikke noen gode bilder fra Juniors første møte med organisert lagidrett. Men han fikk en fin medalje som han er ordentlig stolt av.

Vesla fikk også medalje, selv om hun ikke spilte fotball. Treneren for laget syntes hun hadde gjort en så god innsats med å heie på laget og løpe på sidelinja, at han sørget for at hun også fikk en liten medalje. Og Veslejenta strålte som en sol selv om været var hustrig og det blåste kald nordavind.

Sommerklær til Vesla.

Jeg har prøvd meg på å sy klær. Tenkte jeg skulle begynne med noe lett, så det ble to sommertopper og et skjørt i rester av litt tøyelige ribbestoffer og noe ubestemmelig rosa, glatt stoff. Jeg har en del rester av ribbestoff i mange forskjellige farger, og jeg har fått masse ideer til lette, tøyelige sommerplagg som passer fint til ei jente med stor trang til bevegelsesfrihet. Vesla vår fordrar ikke at klærne strammer på noe vis, og elastiske sommerklær av denne typen liker hun godt. Så får vi bare håpe at hun får bruk for klærne i sommer, da. Vi ønsker oss en god og varm sommer i år siden vi holdt på å flyte på sjøen med regnvannet i fjor sommer. Mønster? Har ikke- sydd ut fra et bilde jeg har hatt oppi hodet mitt. Som så mye annet jeg lager.


Jeg har også begynt på noe jeg har hatt surrende oppi hodet en stund. En heklet og strikket sommerkjole i hvit bomull til veslejenta mi. Men jeg er ikke kommet så langt at jeg orker å vise bilde av det her ennå. Jeg har ikke noe mønster til denne heller, bare en ide om hvordan jeg vil at den skal se ut. Så får tiden vise om det blir vellykket.....

Soveromsgardinene til ungene er endelig ferdige, nystrøket og hengt opp. Men med lyset fra vinduene var det umulig å få til skikkelige bilder av herligheta. Ungene er i hvert fall fornøyd med de nye gardinene. Junior syntes det ble koselig på rommet.....

Tusen takk....

...for alle kommentarer og skryt av det jeg viser frem her i bloggen min. Det er så morsomt å få rosende kommentarer om det jeg lager, og det inspirerer meg faktisk til å fortsette. Jeg er selv en ivrig leser av forskjellige hobbyblogger, og jeg har funnet masse inspirasjon rundt om kring på nettet...men jeg er dessverre dårlig på å legge igjen kommentarer til andre. Jeg lover herved at jeg skal bli flinkere til å skryte av alt det flotte håndarbeidet jeg ser rundt om kring i bloggene... for det er jo der jeg blir inspirert, funnet mot til å prøve meg på ting jeg aldri har gjort før, lært nye ting, fått tips til andre måter å gjøre ting på... og ikke minst, "truffet" mange kjekke, morsomme, kreative og flotte mennesker som har samme interesse som meg selv; å skape noe. Så takk for at dere er der ute, takk for det dere gir meg...og jeg håper noen finner inspirasjon og motivasjon av det jeg viser frem her.

Småting å holde på med.

I dag har jeg reparert bukser. Junior er lei å slite hull i knærne, og bukser som ellers er fine må lappes etter knapt en måneds bruk. Disse buksene har jeg allerede lappet en gang tidligere, men han klarte sannelig å slite hull i lappen også. Men jeg har funnet en måte å lage holdbare, slitesterke lapper- jeg bruker strykevliseline og stryker lappene på bukseknærne før jeg syr sikk-sakk rundt. Disse lappene holder en stund.
Dette er en av Veslas bukser som var blitt for kort, i tillegg til at hun hadde ramlet ute på terassen og revet hull i kneet. Jeg har sydd på en ekstra kant nede og satt ei lita stjerne over hullet, og buksene er så godt som nye- for henne i hvert fall. Hun ble fornøyd med å kunne ta buksa i bruk igjen, for denne buksa sitter som den skal rundt livet. Ingen mas om at "æ har buksesig"....
Og jeg strikker Regia-sokker. Se så heldig jeg har vært med fargerapportene på disse to nøstene. Det stemmer jo overens sånn at det blir to like sokker. Synd at jeg bare har ett sett med bambuspinner nr 3, for jeg må bytte over pinnene for hver gang jeg bytter sokk å strikke på. Strikkefastheten min endrer seg nemlig når jeg strikker med bambuspinner....og jeg har for så vidt bare ett sett nr 3 i metall også.....Så hvis jeg skal paralellstrikke et par sokker på pinne nr 3, så må jeg gjøre det sånn. Ja, ja...det finnes verre ting å ergre seg over. Jeg tenker det ikke går så lang tid før jeg investerer i ett sett bambuspinner nr 3 til.

Nok et stort prosjekt ferdig.

Løperen som svigermor skal få i 60- årsgave er ferdig. Den består av 518 omganger og totalt 62160 masker, 14 nøster Mor Aase og 2- 3 meter Canto og jeg har brukt ca 21 timer på den. Den er strikket i rillestrikk, tovet på 40 grader, nålefiltet og tovet en gang til på 60 grader. Og tre av fingrene mine er plastret etter at jeg har stukket meg med filtenåla. Jeg er godt fornøyd med resultatet, og jeg håper svigermor liker fargene jeg har satt sammen. Spesielt fornøyd ble jeg med de fine overgangene mellom hver av blåfargene. Det ble nesten en slags melert effekt. De endelige målene etter tovingen er 57x122 cm, akkurat passe salongbordstørrelse.

Små fristelser i hverdagen....

...er ikke greit å styre unna. I dag måtte jeg en tur til byen for å kjøpe fotballsko til Junior, og når sportsbutikk og favoritt- hobbybutikken min ligger i samme bygningen er det jæ.... vanskelig å styre unna.....Bare tenk deg en butikk hvor man får både garn, filteutstyr, perler og annet smykkestash....i tillegg til alskens annet hobbymateriell. Da blir det fort til at man blir hengende fast, og at det ryker av bankkortet før man kommer seg ut derfra. I dag hadde jeg med meg både Regia- garn, regnbueull, nye filtenåler, perler og masse småstash da jeg endelig klarte å rive meg løs. Og hadde det ikke vært for at Vesla fikk et akutt anfall av dotrengthet, så hadde det vel rullet enda noen kroner ut av kontoen, ja.

Ferdige flettesokker og nye forsøk på symaskinen.

Flettesokkene mine er ferdige, og jeg er godt fornøyd med dem. Men vi har jo ikke akkurat bruk for ullsokker nå, så disse får ligge i skuffen og vente på at høsten skal komme.....
Vi har litt vansker med å finne bukser som passer til Vesla. Så når vi endelig finner en passform som hun er fornøyd med, så blir det fort yndlingsbukser. Hun vokser ut av buksene i lengden, mens buksene fremdeles er passelig i livet, så for at hun skal kunne bruke buksene litt lengre, har jeg sydd på et stykke stoff nede- og viola- buksene er brukbare enda noen måneder. De siste dagene har fire av buksene hennes blitt fornyet på denne måten, og Vesla er storfornøyd med "nye" bukser med kanter i glade farger.

Gave fra Angelita og nye innkjøp.

Her om dagen kom det pakke i posten. Angelita har sendt meg bambusstrikkepinner nr 3 og 4, noe som har stått på ønskelista mi lenge. Jeg fikk masse små gjennomsiktige plastposer med snap- lås til å oppbevare småting som knapper, perler og annet stash i. Men det beste av alt var nok en duppedings med fire filtenåler på et håndtak. Jeg er snart ferdig med løperen til svigermor, og når jeg skal begynne med nålefiltingen kommer nok denne hendige, lille saken godt med. Fire nålestikk på en gang gjør nok susen.

Bladet "Simply Knitting" kjøpte jeg selv som belønning for strevet ute i hagen de siste dagene. Jeg har ikke fått kikket så mye i det enda, men i løpet av helga hadde jeg tenkt å få gjort noe med det siden Gubbelille har arbeidshelg.
Jeg måtte innom hobbybutikken for å få tak i nytt filteunderlag, siden det gamle knapt nok henger i hop mer etter iherdig bruk. Og den butikken kommer man seg aldri ut av med kontantbeholdningen intakt....jeg falt sånn for disse buntene med farget ull til nålefilting. Og siden ullbeholdningen min minker og ideene står i kø for utprøving, så kjøpte jeg tre bunter i forskjellige fargesammensetninger. Jeg gleder meg til å prøve dette.

Ullsokker....

Jeg strikker ullsokker.... selv om det går mot varme, fine dager. Sokker er fin bilstrikking, og disse strikket jeg i løpet av Tromsøturen. Jeg plagdes litt med mønsteret, og måtte rekke opp både titt og ofte, men de ble nå ferdige. Jeg strikket dem i Silja på pinner nr 2,5.

Disse holder jeg på med enda. Siden det går så mye tid utendørs nå, så får jeg ikke gjort så mye på håndarbeidsfronten. Dette mønsteret har jeg laget selv. Det synes ikke så godt på bildet, men sokkene har fletter oppå foten, mens resten er glattstrikk. I virkeligheten kommer flettene godt frem, selv om garnet er multifarget. Garnet er Silja og pinnene er nr 2,5.

Da vi var i Tromsø i konfirmasjon, fikk jeg ikke mindre enn tre bestillinger på nøkkelknipper med nålefilta kuler og perler på. Så nå sitter jeg med farget ull og filtenåler hvert ledige øyeblikk. Det går hardt ut over ull-lageret mitt, og det begynner å bli på tide å fylle opp igjen. Snart er det lønningsdag....

Endelig er våren kommet til oss også.

Og trærne har fått et skjørt, lysegrønt slør av nysprungne knopper og blader. Den siste sneen forsvant fra hagen vår her om dagen, og de siste dagene har jeg brukt til å bli kvitt gammelt løv og gress fra plenen, luke i blomsterbed og gjøre alt klart til planting. Rosebusker, syrin og andre ubestemmelige buskvekster har fått seg en etterlengtet vårklipp, og hagemøblene er på tur ut på terrassen hvert øyeblikk.

Våren er en deilig tid, og det er spennende for både store og små å oppdage at både naturen og en selv våkner til liv etter en vinter i dvale. Småjentene mine går stadig vekk på oppdagelsesferd og finner små, skjøre og lysegrønne ting som titter opp av jorda, og undringen er like stor hver gang.

Med det deilige vårværet vi har nå for tiden, følger det imidlertid en sterk trang til å ta av seg klær. Og av og til går det litt for fort i svingene her, så den uunngåelige vårforkjølelsen har meldt sin anmarsj...vi hoster og nyser hele gjengen. Den foræderiske vårtrekken i lufta kan være skummel, og når fristelsen til å kle av seg blir for stor så blir tilværelsen deretter. Jeg håper bare ikke forkjølelsen er noe som skal holde seg utover sommeren.

Travle dager.

Da var årets 17. mai- feiring overstått. 17. mai pleier ikke å være en dag noen her i huset gleder seg til, dessverre. Mye bråk, folk overalt, stress og mas har en tendens til å medføre sure unger og fortvilte foreldre, så vi har fått for vane å feire 17. mai på vår egen måte. Vi holder oss litt på avstand av de største folkemengdene, og feirer dagen sammen med Gubbelilles tante og onkel hjemme hos dem.

I år var første gangen vi fikk Junior til å delta i 17. mai- toget, siden han skulle gå sammen med klassen. Men det måtte uker med forberedelser og overtalelsesforsøk til, før han gikk med på å gå i tog. Og han gikk med på det på en betingelse; at jeg gikk sammen med ham og at han kunne få avbryte med en gang han følte behov for det. Han fullførte imidlertid med stil og etterpå ble det is.

Vesla var overhodet ikke interessert i å menge seg med fremmede mennesker, så hun og faren fant seg en stille og rolig plass på verandaen på taxi-sentralen mens Junior og jeg gikk i toget. Og da isen var fortært, dro vi til tante Emmy og onkel Eivind og tilbrakte resten av dagen der. 17. mai er barnas dag, og vi har bestemt oss for å feire dagen på deres premisser.

Konfirmasjon.

I helga har vi vært i Tromsø i min niese og guddatters konfirmasjon. Hun valgte å konfirmere seg borgerlig- eller humanistisk konfirmasjon, som det heter nå. Seremonien var en flott opplevelse med gode taler til de unge og fin musikk fremført av ungdom.

Konfirmanten har selv valgt fargene og dekorasjonene til bordet, og jeg synes hun har vært særdeles flink. Hun er ei flott jente som tanta er skikkelig stolt over å få være gudmor til. Finere ungdom enn dette skal man lete lenge etter. Kreativ, selvstendig, snill og glad. Ei jente man bare MÅ bli glad i.
Konfirmanten bar lofotbunad på sin store dag- en nydelig bunad. Faren hennes er fra Lofoten, og han var tydelig stolt over sin nydelige datter. Er hun ikke flott, kanskje?

Jeg eksperimenterer...

...med ull, perler, smykkekjeder og filtenål. I dag har jeg laget meg ett nytt nøkkelknippe, og jeg går og funderer på andre bruksområder for nålefiltede, tredimensjonale figurer. Veskepynt, mobilpynt, øredobber og halssmykker- det finnes mange muligheter. Foreløpig har jeg bare laget runde kuler, men etter hvert skal jeg prøve meg på andre ting.

Nøkkelknippet ligger oppå løperen som jeg er nøyaktig halvferdig med nå. Jeg må ta en liten pause med den i noen dager nå, for i morgen er det jo 17. mai og i morgen kveld reiser vi til Tromsø i konfirmasjon. Og løperen blir for stor til å drasse med seg. Den passer liksom ikke helt til bilstrikking, så den får bli hjemme. I stedenfor tar jeg med meg noen nøster strømpegarn og passende pinner til så får vi se hva jeg klarer å få ut av det. Det blir noen timer på passasjersiden i bilen i løpet av helga.

Store prosjekter...

....krever mye garn. Og til min store forferdelse oppdaget jeg at lageret mitt av tovbart ullgarn som passer til pinner nr 3,5 begynte å krympe betraktelig. Det var blitt to store hull i hyllene mine, og jeg bestemte meg for å fylle opp igjen. Så da gikk turen til Europris hvor 24 nøster Sport ullgarn fikk den æren å bli med meg. Så fikk Rema 1000 seg et besøk og 16 nøster Mor Aase ble plukket opp i handlekurven. Panikken er betydelig redusert. Valget mitt av prosjekter for tiden kan jo få det til å se ut som jeg driver med garnslanking, men det gjør jeg da IKKE, og hyllene mine er atter fylt opp....Ingen store skjemmende hull, her nei.

Så langt er jeg kommet på løperen som skal bli 60-årsgave til svigermor. Jeg er ferdig med den første av tre striperapporter. Denne løperen blir litt bredere enn den forrige, for her har jeg lagt opp 120 masker mot bare 100 på den røde. Jeg håper svigermor blir fornøyd med fargevalget mitt, for av en eller annen grunn har jeg fått det for meg at hun liker blått. I hvert fall var Gubbelille kosulenthjelp og han var helt enig med meg i at blått måtte være en fin farge.....

Sånn ellers så har jeg fått meg en jobb til. Fra før av er jeg dagmamma til to herlige jenter på 4 og 1 1/2 år. I tillegg til at jeg har vår egen lille røverjente hjemme. I går startet jeg på jobben som renholder på taxisentralen hvor Gubbelille har sitt daglige virke som sjåfør på minibussene. Det skal vaskes to ganger i uka og jobben tar to timer hver gang, så det er ikke store stillingsprosenten. Men den bringer litt ekstra penger på kontoen, og jeg kan vaske når det passer meg best- på ettermiddag- og kveldstid. Bakdelen er jo at det blir mindre tid til hobby....

Men så får jeg jo et par timer på egenhånd mens Gubbelille tilbringer litt kvalitetstid sammen med ungene våre. En sånn ordning har vi bare godt av alle fire. Vesla er veldig opptatt av at "mamma skal" både når det gjelder matlaging, dobesøk, vask og stell for kvelden, og jeg innbiller meg at hun kanskje kommer til å bli litt enklere å ha med å gjøre hvis mamma forsvinner ut av huset noen timer av og til. Junior er mere pappagutt, så han har det aldri vært noen problemer med i så måte.

Helgas prosjekter.

Denne helga har Gubbelille hatt vakt på Taxibussen, og jeg har strikket. Jeg er ferdig med en av tre mønsterrapporter på genseren min. Paret med ullsokker som jeg startet på i bilen på tur til Hammerfest, er ferdig. Nå venter vi bare på at ei jente vi kjenner fyller sju år, så skal paret pakkes inn sammen med en leketing eller noe sånt og overleveres til mottakeren.

Jeg har for lenge siden gått til innkjøp av noen nøster Artic fra Europris, med det for øyet at det skulle bli noe av det. Noe som skulle toves. Men først måtte jeg teste hvordan garnet oppførte seg i vaskemaskinen. Så jeg tok et nøste svart Artic, pinner nr 7, la opp 30 masker og strikket rillestrikk til jeg hadde en kvadratisk firkant. Så festet jeg trådene og kastet lappen i vaskemaskinen sammen med Juniors gorrskitne dongeribukser på 60 grader. Det som kom ut av maskinen var i passelig størrelse til en bordskåner. Så jeg nålefilta på litt pynt av Canto, og resultatet ligger nederst til høyre. Mulig det holder å tove på 40 grader, dette garnet. Jeg synes det ble litt vel stivt på 60 grader.....

Og jeg har begynt på noe hvitt og blått i Mor Aase og pinner nr 4,5. Jadda....øh...det skal bli en løper. Ja, for jeg har begynt på en ny. Ikke like lang som den røde- denne skal bare være 1,5 meter lang. Svigermor likte jo så godt den røde duken, og svak for smiger som jeg er, har jeg i all hemmelighet begynt på en løper som hun skal få i 60- årsgave. Ja, for hun har 60-årsdag i neste måned. Så det blir nok et kjempeprosjekt på meg. Og jeg som hadde tenkt å finne frem bomullsgarnet mitt og begynne å strikke sommerklær til ungene....

Ferdig!

Løperen min er ferdig. Strikket, tovet, nålefiltet og tovet nok en gang. Jeg har gjort noen beregninger underveis og regnet ut at jeg har brukt nærmere 30 effektive arbeidstimer, strikket 67600 masker, stukket ca 15 000 nålestikk og brukt 16 nøster med Mor Aase ullgarn og ca 10 meter med Canto.
Nærbilde av den nålefilta dekoren. Min tiltenkte svigermor og søsteren hennes har vært på besøk og beundret verket mitt. Og ja, jeg er stolt som en hane over denne løperen. Ingen har noe lignende, og ingen kommer til å få det heller (hvis de ikke lager en selv etter bildene mine, noe som er fullstendig lov) for jeg akter ikke å lage flere slike uansett hvor mye svigermor vil ha meg til å lage sånne for salg. Hun vet mange som liker denne typen interiør, sier hun. Men det spørs om de liker prisen jeg vil ha for å lage en sånn. Det blir nemlig ikke billig, for jeg sitter ikke i timesvis og strikker for knapper og glansbilder. Skal jeg legge sjela mi i et produkt så vil jeg ha skikkelig betalt for det, også. I denne løperen har jeg nemlig lagt igjen litt av hvert av følelser, og jeg elsker den. Ha en flott og produktiv helg :-)

Sykehusbesøk.

Jeg har tilbrakt to timer i Hammerfest. En halv time på sykehuset til undersøkelse og ca 1 1/2 time inne på et rotete og uoversiktlig kjøpesenter som man måtte være i besittelse av god orienteringssans for å klare å komme seg ut av. Heldigvis hadde jeg Gubbelille med, for ellers hadde jeg vel enda vandret rundt og lett etter toalett og utgang.

De fire timene jeg tilbrakte i bilen på tur til og fra Hammerfest, ble brukt til dette:

Ullsokker i str sånn ca 29, strikket i Smart på pinne nr 3,5, og disse blir lagt i gaveskuffen tenker jeg.

Og forresten, besøket mitt på sykehuset var veldig vellykket. Det som fastlegen min her hjemme fant, og som han ikke visste hva var, var ganske enkelt en fettkjertel som forsvinner av seg selv. Det er visstnok helt normalt og dukker opp fra tid til annen. Så hvis ikke svarene på celleprøven sier noe annet, så skal jeg bare regne med at jeg er heeelt frisk!!! Svar på celleprøven bør være klart innen en uke, så nå bryter snart jubelen løs her i heimen. :-)

Uteliv.

I dag har Vesla og jeg vært ute og kosa oss med våren . 5 grader, overskyet og sur vind hindrer oss ikke fra å kose oss ute, og når man har fotoapparatet med finner man alltids noe å ta bilde av.
Rosebuska i hagen står i fjorårets falmede prakt, og snart er det på tide med en runde med greinsaksa. Jeg har lyst til å vente enda en stund før jeg beskjærer de greinene som skal bort.
Rabarbraen titter frem straks sneen forsvinner rundt den. Det ser ut som disse knoppene har det litt vel travelt med å skyte i været, siden sneen ligger tett rundt enda.
Og gåsungene på selja vekker begeistring hos både store og små i disse dager. Det skal ikke så mye til for å glede ei lita tulle på 4 år, og når man elsker sommer og å være ute uten klær på, så er dette en årstid med mye forventning i lufta.


Vesla gleder seg uten tvil til sommeren og at hun ikke trenger å ha så mye klær på. Mamman hennes gleder seg også for Vesla og klær er ikke noen god kombinasjon. Hun vrenger av seg straks man snur ryggen til henne..... og da snakker vi ikke bare om uteklær. I vennekretsen vår går hun bare under navnet "strømpebuksefantomet", for hun går som regel bare i t- skjorte og strømpebukse innendørs hele vinteren. :-)

Nye pannebånd til ungene.

Vi er inne i en vanskelig årstid når det gjelder påkledning av unger. Ull blir for varmt, og uten noe på blir nesten litt i minste laget. Så jeg fant frem noen rester av bomullsgarnet Tuva og satte i gang med pannebånd til ungene. Disse holder det tett og godt om ørene i vårtrekken, samtidig som hodet holdes luftig. Junior ville gjerne ha sitt på i morges da han dro på skolen, men navnelappen var ikke festet enda, så han måtte vente til i morgen. Og siden han er på skolen nå, så blir det heller ikke bilde med pannebåndene på. Det får vi ta i ettermiddag.

Navnelappene er brodert med en rest av brodergarn på en bit linstoff jeg hadde liggende. Ingen kan i hvert fall "ta feil klær med seg hjem fra SFO" når det gjelder dette. Ullsokker er i så tilfelle en forbruksvare her i huset, for jeg vet ikke hvor mange par som er blitt borte foreløpig dette skoleåret. Irriterende er det i alle fall.

Det spirer og gror....

...i kjøkkenvinduet mitt. Det ser ut som at spiringsprosenten på blandede blomsterfrø var god i år, så her blir det nok en skikkelig jobb med å prikle når den tid kommer. Disse skal få stå enda en god stund og vokse seg store og sterke....
Disse søte små kom Junior hjem fra skolen med i går. Førsteklassingene har sådd solsikkefrø, og Juniors fire spirer kommer sikkert til å spre lys og glede i løpet av sommeren. Han er ganske imponert over at solsikker kan bli hele 2 meter høye. Og han er spent på om disse blir det....

Jaaa!

Her er to meter med rillestrikk ferdig. 676 omganger og 67600 masker. Alle løse ender er festet og frynsene er satt på, og nå ligger herligheten og svømmer i vaskemaskinen på 40 grader. Så i morgen ligger det an til litt nålefilting. For å spare tid, nålefilter jeg ofte mens det tovede produktet ennå er vått- særlig hvis det skal ha en runde til i vaskemaskinen. Om løperen får seg en omgang til, gjenstår å se. Må sjekke størrelsen etter en runde først.

Nå holder det!!!!

Her er synet som møtte oss da vi sto opp i sjutida i morges. Uææææ!!! Det har vært så fint og vårlig de siste dagene, masse snø har smeltet, og vi har som smått begynt å se slutten på elendigheta. Og så kommer det enda et krampetak av vinter! Ungene ble stående og se måpende på det hvite landskapet utenfor vinduene, og Vesla var helt sikker på at i år hadde vi hoppet over sommeren og rett på vinteren igjen. Ja, ja...det forsvinner vel igjen, forhåpentligvis. Og de gamle som har vett på værtegn og sånt, sier at "en kald mai måned betyr en varm og solrik sommer". Foreløpig tror jeg ikke temperaturen har vært over 10 grader denne måneden, så vi er forsiktige med å ta av oss ullklærne enda.

Det går fremover med løperen min. Nå har jeg 30 riller, 60 omganger og 6000 masker igjen. Etter en heltemodig innsats i går ettermiddag og kveld, mens Gubbelille var på jobb, begynner jeg å se slutten på strevet, og jeg regner med at jeg blir ferdig i dag. Og da har jeg bare kosen igjen- nålefiltinga. Ha en koselig søndag.